Flest arbeidere benytter AFP

Tekst: Turid Børtnes (2003)

 

60 prosent av dem som har hatt et kroppslig belastende yrke slik som industri-, fagarbeidere og håndverkere har benyttet seg av ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) ved fylte 64 år. Derimot gjelder det bare 40 prosent av dem med høyskole eller universitetsbakgrunn eller personer i lederyrker.

Det viser en undersøkelse av tre årskull eldre arbeidstakere foretatt av forsker Tove Midtsundstad ved Fafo. Midtsundstad kan dermed tilbakevise at AFP er blitt en ordning først og fremst for de friske og arbeidsføre eller de overtallige, selv om de også er godt representert blant dem som tar ut førtidspensjon. Denne undersøkelsen omfatter privat sektor. AFP ble innført for ca 15 år siden for å gi dem som hadde stått i et yrke med tunge belastninger i svært mange år en mulighet til å gå ut av arbeidslivet med helsa i behold. Det er nå rundt 34.000 personer som mottar AFP.

Sammensatt
– Vi kan si at AFP-ordningen fungerer etter hensikten, det er flest av dem vi kaller sliterne i arbeidslivet som benytter seg av den. Men vi har også funnet mange andre grunner til at folk går av med pensjon tidlig enn mange år i et tungt yrke. Dessuten viser det seg at årsakene kan være flere hos en og samme person. Midtsundstad nevner nedbemanning i bedriften, omstilling eller et ønske om mer fritid. En del velger også å tilpasse seg ektefelles eller samboers pensjoneringsplaner. – Det å være sliten og ha helseproblemer er en langt mer vanlig årsak til avgang fra yrkeslivet blant arbeidere og lavere funksjonærer enn blant akademikere og ledere. Men avgang på grunn av nedbemanning og omstilling på arbeidsplassen ser ut til å fordele seg likt uavhengig av yrke og utdanning.

Frivillig «tvang»
Mange eldre arbeidstakere opplever at arbeidsgiver mener at AFP, kanskje i kombinasjon med en gavepensjon, er en aktuell løsning når bedriften må nedbemanne. For at ordningen ikke skal misbrukes av bedrifter som står foran en større omorganisering eller nedbemanning, er det en karenstid på to år i LOs og NHOs ordning fra bedriften melder seg inn i AFP-ordningen til arbeidstakerne der kan gå av med AFP. Det er heller ikke lov til å inngå avtaler om AFP på forhånd med medarbeidere ved planer om nedbemanning. – Slike tilbud kombinert med gavepensjon kan være en måte å få eldre arbeidstakere som ellers ville ha stått i jobben sin i flere år ekstra til å gå av før. Det viser seg at mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle AFP-pensjonistene helst ville ha beholdt jobben sin noen år til, dersom de selv hadde kunnet bestemme når de skulle gå av.

– Ville, kunne, få lov
Tilrettelegging for eldre arbeidstakere på arbeidsplassen kan være en vei å gå for å hindre for tidlig avgang fra yrkeslivet. – En forutsetning for å fortsette i jobben er at arbeidstakeren vil det. Det handler om motivasjon og at tidligpensjonering ikke gjøres så lukrativ at det utkonkurrerer lønnsarbeid. Det er også viktig at arbeidsgiverne satser på seniorene i tide, slik at de kan møte nye utfordringer med selvtillit og riktig kompetanse. Å kunne handler om helse, arbeidsbelastninger og kompetanse. Arbeidet kan kanskje gjøres lettere eller det kan kombineres med deltidspensjon eller fleksibel arbeidstid. Dessverre ser det ikke ut til at industriarbeid og tilsvarende har kultur for dette, sier Midtsundstad. – Det å få lov går mye på arbeidsgiverne og deres vilje til å satse på seniorene. Men arbeidsgiverne kan også ha begrenset handlingsrom. Både arbeidsgivere og arbeidstakere kan være enige lokalt om at AFP er en god løsning ved nedbemanning, selv om partene i arbeidslivet er enige om noe helt annet sentralt.

Personvern