Flere faktorer bestemmer sykefraværet

(2004)

Lønnstilskudd – en vei til arbeidslivet
Hyraulikkoljer og helsefare
Vold i omsorgssektoren
Ledighet – et handikap
Ikke fornøyd med tidligpensjon 

Det er vanskelig å prøve å finne en eller noen få faktorer som er avgjørende for sykefraværet, det viser en modell laget av forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Knardahls modell illustrerer at det er mange forhold som påvirker hvorvidt vi kommer oss på jobb eller blir hjemme. Hvordan vi ser på helt vesentlige faktorer slik som helse, påvirkes av en rekke forhold, for eksempel hvordan vi og andre vurderer plagene. Sykdom og plager oppstår ikke i et vakuum, det kan komme som en følge av vanskelige arbeidsforhold, medbemanninger og tilsvarende. Videre vil arbeidstakerens vurdering av jobben, hensynet til bedriften og kollegene påvirke motivasjonen og dermed den endelige beslutningen om fravær eller arbeid. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har undersøkt om bruk av lønnstilskudd har økt mulighetene for arbeidssøkere med redusert arbeidsevne til å bli inkludert i det ordinære arbeidsmarkedet. Konklusjonen så langt er at det ikke ligger noen automatikk i at lønnstilskudd fører til fast jobb. Det er den individuelle oppfølgingen av både arbeidstaker og arbeidsgiver som er suksesskriteriet ved et langvarig lønnstilskudd. Tiltaket går ut på å gå bedrifter lønnstilskudd i inntil fem år for å ta inn en arbeidssøker med nedsatt yteevne. Ordningen ble startet som et prosjekt i Aetat 1. juli 2000.
Stoffer som finnes i hydraulikkoljer kan forårsake kronisk sykdom på nervesystemet. Det er ikke blitt dokumentert slik årsak til sykdom i Norge, men det betyr ikke at en årsakssammenheng kan utelukkes. Det var konklusjonen til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) etter en utredning om helseeffekter ved eksponering for hydraulikkoljer i fjor. STAMI skal arrangere en konferanse om hva vi vet om hydraulikkoljer og helsefarer 1. juni i år. Instituttet har utviklet retningslinjer for utredning av pasienter, men mener at arbeidet må følges opp med mer forskning.
En spørreundersøkelse blant svenske arbeidstakere som jobber i kommunale omsorgsyrker viser at over halvparten er blitt utsatt for vold eller trusler. Hele ni prosent av de spurte oppga at de hadde blitt utsatt for vold daglig i jobben sin. Totalt 2.800 ansatte i de sju største yrkesgruppene innen kommunale omsorgsyrker deltok i undersøkelsen. Særlig utsatt er personer med kort ansettelsestid og lav alder. Det er det svenske Arbetslivsinstitutet som står bak studien som er en doktorgradsavhandling. Volden fikk store konsekvenser for dem som ble utsatt for den. En av fem hadde fått fysiske skader. Bare 40 prosent hadde fått støtte og hjelp etter voldsepisodene.
En svensk undersøkelse viser at arbeidsledige har vanskeligere for å få seg en ny jobb enn personer som er i arbeid. Ledige stiller med handikap på arbeidsmarkedet. Studien avslører at ved sammenligning mellom to ellers like arbeidssøkere med bra arbeidserfaring, har en som er arbeidsledig 7 prosent mindre sjanse til å få en stilling enn den som alt har en jobb. Det er Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) som har kommet til denne konklusjonen, skriver nettstedet forskning.no.
Mange av de norske tidligpensjonistene er ikke så fornøyde med tilværelsen uten jobb som «kolleger» i Danmark og Finland. Det er forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som har sammenlignet nordiske tidligpensjonister. Det viser seg at hver tredje norske tidligpensjonist har vanskelig for å få tiden til å gå mot bare en av fem i Finland. Også på en rekke andre tilsvarende spørsmål scoret nordmennene en god del lavere enn finnene. Danskene lå mellom Norge og Finland når det gjaldt tilfredshet med tilværelsen, skriver Aftenposten. Årsaken kan være at det er langt mer vanlig og godtatt i Finland og Danmark å gå av med tidlig pensjon. Pensjonsalderen i disse landene er også lavere, 65 år.

Personvern