(2004)
En fersk undersøkelse fra statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en tredjedel av norske ansatte har fleksibel arbeidstid. Om lag 90.000 ansatte oppgir at de kun arbeider når det er behov for ekstrahjelp eller vikar på arbeidsplassen.
-Utviklingen er interessant, men stiller klare krav til arbeidsgiverne om skikkelige arbeidsforhold. Vi må sørge for at dette ikke fører til svekkede lønns- og arbeidsvilkår, sier YS-leder Randi Bjørgen. En tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2004 viser at mens en tredjedel av de ansatte i alt har fleksibel arbeidstid, gjelder det nærmere 70 prosent av dem som arbeider i offentlig administrasjon, og 57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Lavest er andelen i detaljhandel (15 prosent) og helse- og sosialtjenester (18 prosent). Generelt er det mest vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Av den grunn er det også mindre utbredt blant de yngste.
Ansattes premisser
– YS har lenge vært opptatt av å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv, og at det også skal skje på de ansattes premisser. Utviklingen går utvilsomt i retning av større fleksibilitet. Det er bra, så lenge arbeidstakerne får være med på å styre dette. Vi må passe på at kyniske arbeidsgivere ikke utnytter dette for å unngå å ansette folk. Likeledes vil det være uakseptabelt om dette skulle bidra til å svekke arbeidet for fast ansettelse med regulerte lønns- og arbeidsvilkår. For øvrig er det urovekkende at fleksibiliteten er lavest i lavtlønnsbransjer og typiske kvinneyrker (helse- og omsorg). I disse gruppene finner vi stor grad av deltidsarbeid, og det er overfor den gruppen vi fortsatt sliter med å styrke fast ansettelse i heltidsstillinger, sier YS-leder Randi Bjørgen. – Det er verken mulig eller ønskelig å snu den «fleksible» utviklingen. Tvert i mot håper jeg dette kan bidra til god livsfasepolitikk: Det å få et arbeidsliv som lettere kan kombineres med familieliv, sier Bjørgen.
– YS har lenge vært opptatt av å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv, og at det også skal skje på de ansattes premisser. Utviklingen går utvilsomt i retning av større fleksibilitet. Det er bra, så lenge arbeidstakerne får være med på å styre dette. Vi må passe på at kyniske arbeidsgivere ikke utnytter dette for å unngå å ansette folk. Likeledes vil det være uakseptabelt om dette skulle bidra til å svekke arbeidet for fast ansettelse med regulerte lønns- og arbeidsvilkår. For øvrig er det urovekkende at fleksibiliteten er lavest i lavtlønnsbransjer og typiske kvinneyrker (helse- og omsorg). I disse gruppene finner vi stor grad av deltidsarbeid, og det er overfor den gruppen vi fortsatt sliter med å styrke fast ansettelse i heltidsstillinger, sier YS-leder Randi Bjørgen. – Det er verken mulig eller ønskelig å snu den «fleksible» utviklingen. Tvert i mot håper jeg dette kan bidra til god livsfasepolitikk: Det å få et arbeidsliv som lettere kan kombineres med familieliv, sier Bjørgen.
