Fiskerlivets farer

Tekst: Anne-Lise Aakervik  (2005)

 

Det er 50 ganger så farlig å være sjarkfisker som å være yrkesaktiv på land når man ser på risikoen for død. Sjarkfisker Roger Kristiansen fra Trondheim kan likevel ikke tenke seg å jobbe med noe annet.

Hvert år omkommer det rundt 10 fiskere på sjøen. Forlis, fall over bord og drukning i havn er de hyppigste dødsårsakene. Dessverre reflekteres ikke denne risikoen alltid i sikkerhetsarbeidet om bord. På kaia i Ilsvika i Trondheim går sjarkfisker Roger Kristiansen om bord i sjarken «Kai Ove». Han har vært sjarkfisker i 18 år. Etter en sommer med sykemelding på grunn av skulder- og nakkeproblemer, er han nå klar for å dra ut igjen og er i ferd med å klargjøre båten. – De fleste er mer opptatt av sikkerhet nå, men spørsmålet er om vi er flinke nok i praksis, sier han. Generelt er det en del «gambling», og noen er mer uforsiktig enn andre, innrømmer den erfarne sjarkfiskeren. I det treårige prosjektet «Fiskebåten som fremtidig arbeidsplass» har forskere fra SINTEF sett på fiskerlivets farer og hva som kan gjøres for å minske risikoen for ulykker og død. Prosjektet har resultert i utvikling av bedre arbeidsbekledning for fiskere, en ny metode for risikokartlegging og konkrete forslag til sikkerhetstiltak og -rutiner for fartøygruppene som var med i undersøkelsen.

Mange ulykker
SINTEF har gjennomført besøk på 12 forskjellige fartøy, kartlagt sikkerhetskultur og direkte farlige jobbsituasjoner for besetning på fiskebåter. Samtidig kartla de dødsulykker og skader i årene 1998 – 2003 fordelt på ulike typer av fartøy. I denne perioden døde 61 fiskere av forskjellige årsaker som forlis, drukning i havn, fall over bord, slag, klemming og flygende gjenstander. Sjarkfiskerne er mest utsatt, med 45 dødsfall i løpet av denne perioden. Sjarkfiskere operer ofte alene, de har mindre sikkerhetsutstyr om bord enn større båter, og de har ingen pålagte kontroller av utstyret. Dette er Roger Kristiansen klar over. – Vi tenker jo sikkerhet hele tiden om bord, sier Kristiansen. – Skal vi ivareta helse og lemmer må vi det. Og for at sikkerheten skal økes om bord i sjarker, er det en fordel med regelmessige kontroller. Da får vi luket bort en del av ulykkene, tror han. Slik det er nå, har ikke båter på 10,66 meter eller under krav om kontroll av sikkerhetsutstyret etter at det er montert. På vinteren drar «Kai Ove» nordover til Lofoten, på våren er det fiske på Finnmarkskysten og om høsten er det krabbefiske utenfor Hitra i Sør-Trøndelag.- Den største utfordringen når det gjelder sikkerhet er at vi bruker mellom 50 -70 % av energien til å holde oss fast, samtidig som vi drar garn, gjør opp fisk, setter teiner etc. Jeg skulle likt å se den industriarbeideren som hadde gjort jobben sin på et bølgende gulv i åtte timer, sier han. Dette støttes av forsker Halvard Aasjord ved SINTEF Fiskeri og havbruk. – Det er store forskjeller mellom sjø og land. De fysiske omgivelsene og arbeidstiden er totalt annerledes. På en fiskebåt går man ikke hjem kl. 16.00. Der jobbes det 12 – 16 timer eller mer pr. døgn når fisket er på topp. Plassering av utstyr og redskap på liten plass krever sitt av de som jobber der, dette gjelder både på små og større fartøy.

Mann over bord!
I prosjektet gikk forskerne inn i flere ulykkestyper og hendelser. De beskrev generelle og spesielle tiltak i forhold til fall over bord, drukning i havn, slag/klemming i vinsj, fallulykker, stikk/kuttskader og ryggskader etter tunge løft. Deretter laget de forslag som kunne forhindre denne typen ulykker. Aasjord forteller at fall over bord kan hindres ved bruk av sklisikring, økt rekkehøyde, redningsleider og ved å benytte en sikkerhetsline. – Ved mann over bord bør man ha alarm knyttet til hovedmotoren som gjør at den stopper når fisker faller i sjøen, noe som er spesielt aktuelt for båter med bemanning av en til to fiskere, sier Aasjord. Roger Kristiansen har i løpet av mange år på sjøen opplevd flere farlige hendelser, både hos andre og seg selv. -En gang jeg var alene ute, fikk jeg foten inn i tauverket mens jeg holdt på å sette garn. I det tauet gikk ut ble jeg revet med, og det var så vidt jeg fikk tak i spaken som setter fri motoren slik at båten stanset, og ikke gikk i fra meg, sier han. Det var på hengende håret. Som en konsekvens av dette sørger de nå for å ha alt tauverket bak seg når de setter garn, slik at det ikke ligger utover dekket. Han har også investert i ny garnhaler, som gir mindre belastning på kroppen. De fleste fiskere sliter med rygg, nakke og skulderplager. Men løpestrengen, som han kaller sikkerhetslina, er ikke noe for Kristiansen. – Det koker ofte ned til hvem som skal betale og hvor mye man skal betale for økt sikkerhet, sier Halvard Aasjord. – Samtidig er det litt som med bilbelte, man må lære seg å bruke det. Fiskere er ofte individualister, men vi registrerte at mange var flinke til å benytte påbudt sikkerhetsutstyr så lenge det ikke var i veien.

Ny sikkerhetsmanual
Edel Åsjord i Norges Fiskerlag sier at prosjektet har brakt mye ny kunnskap på banen i forhold til HMS-tenkning i fiskeflåten. Derfor var dette feltarbeidet svært viktig. Vi har fått status på en rekke forhold som skadeproblematikk, arbeidsforhold og rapportering. – Den viktigste kapitalen i fiskerinæringa er tross alt folkene. Derfor var det nødvendig for oss å få fiskerne på banen, slik at de kan være med å prioritere hva som bør forskes på. Fiskarlaget har brukt resultatene konkret når de parallelt med undersøkelsen har utviklet en sikkerhetsmanual for fiskeflåten. Den er utarbeidet som en sjekkliste, ikke ulikt den flygerne går igjennom før avgang.

Høy operativ kompetanse
Fiskerne må hele tiden forholde seg til ting som skjer under fisket, og må ordne opp der og da. Skjer det en alvorlig ulykke, har man ikke mye tid når man ligger langt til havs i kaldt vær. Den operative kompetansen på en fiskebåt er derfor svært høy, det er unikt og den må vi holde på. Edel Åsjord har tro på at den teknologiske utviklingen og kunnskapen vil være med å redde framtida for fiskerne. – Det er viktig at arbeidsplassene blir sikrest mulig, både ergonomisk og teknisk, ved at man for eksempel skjermer og bygger inn farlige arbeidsområder og posisjoner på båten. På kaia starter Roger Kristiansen motoren, alt må sjekkes før de legger ut på fiske. Brygga rager høyt over båten på fjære sjø. – Men den er iallfall godkjent som kai for fiskebåter nå, sier han. Før måtte vi klatre over svære traktordekk, uten noe å holde oss i. Det var både glatt og skummelt, spesielt i vått vær. Nå er det leidere hver femte meter og slette vegger som båtene ligger godt inntil. For Kristiansen betyr det at nok en risikofaktor er fjernet. Arbeidsmiljø nr.7 – 2005

Personvern og cookies