Fiskere mest utsatt

Tekst: Grethe Ettung (2009)
Pedagoger har lavest dødelighet av alle, mens fiskere tilhører den yrkesgruppen som har høyest ulykkesdødelighet.
Jens-Kristian Borgan, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, har undersøkt dødeligheten blant kvinner og menn i ulike yrkesgrupper i en periode på 40 år, fra 1960 og frem til 2000.

Lavest dødelighet

Pedagogene har lavest dødelighet blant yrkesaktive. Dødeligheten blant mannlige lærere, rektorer og skoleledere er en fjerdedel lavere enn gjennomsnittsdødeligheten for menn. Det er særlig dødeligheten av sykdommer i åndedretts- og fordøyelsesorganene som er lavere for denne yrkesgruppen. – En sunn livsstil hvor lærerne ser seg selv som rollemodeller for elevene kan ligge til grunn, kommenterer Borgan. Videre er ulykkes- og selvmordsdødeligheten spesielt lav blant pedagoger. De lever også to år lenger etter fylte 67 år enn gjennomsnittet av alle yrkesaktive.

Selvmord blant helsepersonell

Leger, tannleger, sykepleiere, hjelpepleiere, apotekpersonale og fysioterapeuter har også en klart lavere dødelighet enn gjennomsnittet. Samtidig er selvmordsdødeligheten høy, selv om den i løpet av 1990-tallet er blitt redusert.
– Har høy selvmordsdødelighet sammenheng med denne gruppens tilgang på medikamenter?
– Det kan være en del av årsaken. Samtidig vet vi at spesielt legene er en utsatt gruppe i forbindelse med konsekvensene ved en eventuell feilbehandling. Mange leger forbinder det med skam og faglig udugelighet. I likhet med pedagogene har helsepersonell en høyere levealder som pensjonister enn gjennomsnittet. Det har også ingeniører, advokater, prester, ansatte i offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid, gårdbrukere og trearbeidere.

Tøft for fiskere

Fiske- og fangstarbeidere har hele tiden hatt en dødelighet over gjennomsnittet, og har den høyeste ulykkesdødeligheten av alle yrkesklasser. Selvmordsdødeligheten er derimot relativt lav, i motsetning til dekks- og maskinmannskapsarbeidere hvor det er observert en selvmordsdødelighet godt over gjennomsnittet. – Dette er harde yrker, hvor mannskapet er mye hjemmefra, noe som kan være en årsak, sier Borgan. I materialet som ligger til grunn for undersøkelsen, skilles det imidlertid ikke mellom ulykker som skjer i arbeidstiden og ulykker som skjer på fritiden.

Skog kontra kontor

Skogsarbeidere og fløtingsarbeidere har lav dødelighet. Ifølge Borgan skyldes det at det er nødvendig med god helse for å holde seg i yrket. Særlig var dette tilfelle da det var mer manuelt arbeid enn i dag. For yrkesfeltet mannlige kontorarbeidere derimot ligger dødeligheten litt i overkant av gjennomsnittet blant alle yrkesaktive, og hjerte- og karsykdommer dominerer. – En årsak til dette er at flere som begynte med kontorarbeid, særlig på et lavere nivå, kom fra yrker med hardt fysisk arbeid. De gikk over til kontorstillinger fordi det ga dem en mulighet til å stå lenger i arbeid, selv med dårlig helse.

Lungekreft ved smelteverk

Smelteverk-, metallverk- og støperiarbeid er en yrkesklasse med høyere dødelighet enn gjennomsnittet. Særlig lungekreft gjør seg gjeldende. Det er nærliggende å anta at det fysiske arbeidsmiljøet i tidligere tider har påvirket kreftdødeligheten i denne yrkesklassen. I tillegg er forventet levealder for en 67-åring om lag ett år lavere enn gjennomsnittet. Innen jern- og metallvarearbeid er dødeligheten av lungekreft høy. Tidligere tiders fysiske arbeidsmiljø kan også ha betydning.

Forskjeller blant menn og kvinner

Dødelighetsforskjellene mellom yrkene er lavere blant kvinner enn blant menn, men også blant kvinner er det pedagoger og helsepersonell som har den relativt laveste dødeligheten. Kvinner i landbruket har også lav dødelighet, mens kvinnelige industriarbeidere har jevnt over høy dødelighet. Det samme har kvinner som arbeider innenfor hotell-, restaurant- og husarbeid, men overdødeligheten i disse yrkene er langt lavere enn den som har blitt observert blant menn.

Personvern og cookies