Finsbråten – fornøyd pilot

Tekst: Mats Løvstad (2010)

For Finsbråten har 3-2-1-prosjektet resultert i bedre arbeidsmiljø, mindre svinn og økt kvalitet på produktene.
Finsbråten AS på Eidsvoll er en av ti piloter fra kjøtt- og fjørfeindustrien som deltar i 3-2-1-prosjektet. Bedriften produserer pølser, pålegg, posteier, pateer og spekemat.
Pølsemakeriet og pakkeavdelingen med sine 60 ansatte, ble plukket ut til å delta i prosjektet.
– I kjøttbransjen generelt er det mye slitasje og muskel- og skjelettplager. Det finner vi også hos oss, opplyser Rune Slaatten, driftssjef og prosjektleder hos Finsbråten.

Ingen grunn til skepsis

Prosjektet startet med en nullpunkt-undersøkelse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gjennomførte ved fabrikken. Etter at resultatet av undersøkelsen ble presentert for de ansatte, ble det satt ned arbeidsgrupper som ga ledelsen tilbakemeldinger på hvilke områder de ønsket endringer. Ledelse, partssamarbeid og HMS-arbeid ble prioritert.
– Tilbakemeldingene fra de ansatte utgjør verdidokumentet vårt, fastslår Slaatten.
I tillegg til hovedverneombud, hovedtillitsvalgt og HMS-ansvarlig, deltar avdelingslederne og en representant for de ansatte på alle prosjektmøtene. Det samme gjør prosjektleder og veiledere fra Arbeidstilsynet og NAV.
HMS-ansvarlig Jarl Arne Rønning innrømmer at han var noe skeptisk til de to representantene fra Arbeidstilsynet, men det viste seg å være ubegrunnet.
– Veilederne kommer verken med pålegg eller noen form for fasit. Forslag til løsninger og forbedringer må vi komme fram til sjøl.

Tilgjengelighet og trygghet

I tilknytning til de ansattes ønske om bedre ledelse, har hver avdelingsleder laget en handlingsplan for sin avdeling. Bedriften er også i gang med en ergonomisk kartlegging av arbeidsoperasjonene i avdelingene. Mer jobbrotasjon og bytte av avdeling kan bli et resultat av dette, for å unngå repeterende og ensidige arbeidsoppgaver. Flere avdelingsmøter, korte informasjonsmøter og medarbeidersamtaler har bedret dialogen ledelse og ansatte imellom.
I tillegg har hovedverneombudet fått fast ukentlig kontortid, og det er satt av tid til samtaler med ledelsen.
Via prosjektmidler har ledelse og mellomledere blitt kurset i ledelse med vekt på «den gode samtalen» og medarbeidersamtaler, sykefraværsoppfølging og risikovurdering/ergonomi for å kunne forebygge muskel- og skjelettskader.
– Vi har jobbet mye med ledelse, og blant annet fått på plass at avdelingslederne må være til stede i kjernearbeidstida. Ved jobb-rullering og avdelingsskifte, må de ansatte føle seg trygge på at de har noen å spørre, dersom de er usikre, sier Slaatten.

Tydelige roller og gode dialoger

Et godt partssamarbeid ble også vektlagt fra de ansattes side, noe Finsbråten har tatt på alvor. HMS-ansvarlig og den valgte ledelsen, det vil si hovedverneombudet og den hovedtillitsvalgte, har deltatt i prosjektet fra første stund.
– Gjennom prosjektet har den enkeltes rolle blitt tydeligere, og vi respekterer hverandre og hverandres arbeidsoppgaver. Vi har en god dialog, og Rune Slettebakken (hovedtillitsvalgt) er blitt mer som en sparringspartner når det er noe jeg lurer på, hevder Slaatten.
Slettebakken legger til at møtene i arbeidsmiljøutvalget (AMU) fungerer godt, og at klubben har fått mer tid til å utrede saker som skal tas opp med ledelsen.
– Tidligere var AMU mer en formalitet, nå har det en funksjon, fastslår hovedverneombud Kai Arne Nordhaug. Sjøl har han fått spikret møte med Slaatten på fredager, da jobber han også med HMS-relaterte saker. Nordhaug konstaterer at prosjektet helt klart har fungert som et positivt løft for partssamarbeidet.
Slaatten på sin side roser samarbeidet med HMS-ansvarlig og den valgte ledelsen.
– Det fungerer godt, og de er ikke redde for å si ifra når de ønsker endringer.

Å ta opp de vanskelige tingene

Finsbråten er en IA-bedrift og har innarbeidet gode rutiner for oppfølging av sykefravær, for håndtering av konflikter og for varsling av kritikkverdige forhold.
– Rutinene har vært tatt opp på møter i AMU og på avdelingsmøter, opplyser Slaatten.
HMS-arbeid var det tredje området hvor de ansatte ønsket forbedringer. Verneombudenes rolle og arbeid i tilknytning til HMS, har vært en viktig del av prosjektet.
– Vi har store utfordringer i kjøttbransjen når det gjelder slitasje og muskel- og skjelettplager, derfor satser vi på arbeidsrotering og bytte av avdelinger, for å få redusert belastende arbeidsstillinger, sier hovedverneombud Nordhaug.
En massasjeterapeut besøker bedriften en gang i uka, og tilbyr behandling. I tillegg har de ansatte tilbud om tre behandlinger hos naprapat, med en egenandel på hundre kroner. Hver dag klokken 11.45 er det trim hvor de ansatte gjennomfører øvelser blant annet for å øke blodsirkulasjonen. Bedriften er også en aktiv bruker av bedriftshelsetjenesten.
– Det er viktig å tenke ergonomisk tilrettelegging, men vi må ikke glemme at de ansatte også har en psykisk helse. Det å tørre å snakke med folk om de vanskelige tingene, samt det å stille krav til den enkelte om oppfølging av egen helse, har vært en viktig del av prosjektet, poengterer Nordhaug.

Deler erfaringer

I løpet av prosjektet har prosjektgruppa deltatt på samlinger med de andre pilotene fra kjøtt- og fjørfeindustrien.
– Det har vært lærerikt, og vi har fått mange tips og ideer som vi har tatt med oss tilbake til egen bedrift, sier Slaatten.
De ansatte blir jevnlig informert om arbeidet i prosjektet via nyhetsbrev og tavlemøter. Tavlemøtene er uformelle møter som varer nærmere en halv time. Her orienteres de ansatte om hva som har skjedd siden forrige møte, og om hva som står på agendaen framover. På den måten blir alle delaktige i prosjektet.
– Det beste med prosjektet er at vi har satt fokus på mange viktige forhold som påvirker arbeidsmiljøet, og jeg er sikker på at det vil gi meget gode resultater. Det som er moro, er at vi i samarbeid med de ansatte, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud har arbeidet med forbedringer av arbeidsmiljøet, noe som har resultert i lavere sykefravær, betydelig mindre svinn, bedre effektivitet og bedre kvalitet, konstaterer en fornøyd prosjektleder Slaatten.

Personvern og cookies