Felles velferdsetat presenteres i juni

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Onsdag 30. juni legger utvalget som skal utrede en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten frem sin innstilling. – Vi har all grunn til å tro at denne fristen holdes, sier prosjektdirektør Lars Wilhelmsen.
Dette er runde nummer to i bestrebelsene på å finne en god modell for samordning av etatene etter at Stortinget sendte den forrige stortingsmeldingen tilbake til Sosialdepartementet med beskjed om å gjøre en bedre jobb. – Den største forskjellen på arbeidet da og nå er at det denne gangen er oppnevnt en stor og omfattende referansegruppe som representerer 33 forskjellige brukerinstanser, opplyser Wilhelmsen, som er hovedsekretær for utvalget.

16.000 arbeidstakere
Den forrige meldingen ble avvist av Stortinget blant annet fordi man mente at den ikke holdt mål i forhold til mandat og ønsker fra de folkevalgte. Den gang ble det foreslått å samordne de tre etatene i en jobbetat og en pensjonsetat. Det kom også mye kritikk fra brukere og organisasjonene til de berørte arbeidstakerne som mente at de ikke var hørt i tilstrekkelig grad. En eventuell samordning vil omfatte mer enn 16.000 arbeidstakere i de tre etatene. Lars Wilhelmsen kan ikke si noe om hva slags løsning utvalget kommer til å anbefale overfor Stortinget. Utvalget er bedt om å utrede ulike modeller for èn velferdsetat som har tatt opp i seg dagens tre etater.

Komplisert
– Det er mange forhold som må vurderes, ikke minst må vi høre hva referansegruppa mener før det tas noen beslutninger, presiserer Wilhelmsen. Saken dreier seg også om forskjellige organisasjonsformer i offentlig forvaltning og hvilken type styring som er best egnet. En samordning berører forholdet mellom stat, fylker og kommuner, noe som kompliserer arbeidet. Trygde- og arbeidsmarkedsetaten er statlige og fylkeskommunale instanser, mens sosialtjenesten er kommunalt styrt.

Nye forskningsdata
Utredningen vil også bygge på nye forskningsdata om brukerne av de tre velferdsetatene. Disse dataene sier noe om forløpene for brukerne over en viss tid, hvor mange av dem som blir gående lenge i systemet og om noen blir kasteballer frem og tilbake mellom de forskjellige etatene. – Vi har grunn til å tro at mange går veldig lenge på forskjellige stønadsordninger før de kommer over på aktive tiltak, de kommer dermed for sent tilbake til arbeidslivet, hvis de kommer tilbake i det hele tatt. Mange er også det vi kaller flerbrukere, det vil si at de har behov for støtte fra både trygde- og sosialetat samt bistand fra arbeidsmarkedsetaten. Dette underbygger behovet for å se hver enkelt sak fra flere sider.

Ikke kasteballer
Bakgrunnen for at utredningsarbeidet i sin tid ble satt i gang var et ønske om å rasjonalisere og koordinere arbeidet i disse sektorene og hindre at brukerne ble kasteballer mellom de tre forskjellige kontorene. Parallelt med utredningsarbeidet har det vært drevet forsøksvirksomhet for å tilrettelegge for førstelinjetjenesten ved offentlige servicekontorer flere steder. Dette arbeidet har gått uavhengig av at Stortinget har best om en ny utredning om saken. Det er professor Jørn Rattsø som leder det siste uredningsarbeidet.

Personvern og cookies