Felles kjemikaliedatabase for Vestfold-kommunene

Tekst: Turid Børtnes (2003)

I stedet for at hver enkelt kommune skal lage sin egen kjemikaliedatabase, satser Vestfold på et interkommunalt samarbeid om en felles database for alle kjemikaliene som er i bruk rundt om i kommunene. – Dette regner vi med vil gi økt sikkerhet og kvalitet og føre til bedre ressursbruk, sier rådgiver Kai Gustavsen ved HMS-tjenesten i Larvik kommune.

Ganske nylig var nærmere 150 personer fra fire fylker og 17 kommuner samlet til seminar i Larvik for å erfare hvordan et slikt samarbeid kan fungere i praksis. Deltakere var blant annet ledere, verneombud, driftspersonell, ledende renholdere, innkjøpsansvarlige og ansatte i bedriftshelsetjenesten.

Lære av hverandre
Larvik kommune har jobbet lenge med problematikken rundt kjemikalier, slik som innkjøp, oppbevaring og substitusjon av kjemiske stoffer og har skaffet seg god erfaring på området. Blant annet innførte de kjemikaliefritt renhold på skolene og en rekke andre institusjoner i kommunen midt på nittitallet. – Vi kan regne med at ca 90 prosent av alle kjemikaliene som er i bruk er de samme i de fleste kommuner. Bare en liten del er anskaffet til spesiell bruk. I stedet for at alle kommuner skal legge ned mye ressurser i håndtering av dette, er det langt bedre at vi lærer av hverandre. På den måten slipper vi å gjøre de samme feilene gang på gang, sier Kai Gustavsen som har ledet arbeidet med oppbyggingen av den felles databasen.

Tryggere hverdag
Gustavsen legger vekt på at dette er et verktøy som skal være et praktisk hjelpemiddel for å holde god oversikt over kommunens kjemikalier. At det dekker et behov viser en grundig opprydding på området som Larvik kommune foretok i forbindelse med at kommunen ble sertifisert i henhold til ISO-standardene 9001 og 14001. Bare i Larvik ble det da samlet inn 11,7 tonn kjemikalier fra bøttekott, garasjer, kjemilaboratorier og sløydsaler i perioden 2001 til 2002. Dette viser at det er enorme mengder kjemikalier i norske kommuner, Larvik er en kommune som har bedre oversikt over den slags stoffer enn de fleste. Allerede i 1996 ble alle kjemikalier i forbindelse med renhold gjennomgått i Larvik og det overflødige fjernet. – Det handler om en tryggere hverdag for de som jobber med disse stoffene, vi kjøper blant annet ikke inn for lager lenger. Det reduserer faren for brann og andre uhell og bør også kunne resultere i mer gunstige forsikringsavtaler. Dessuten betyr et bevisst forhold til bruk og innkjøp økonomisk besparelse og bedre bruk av ressurser.

Svært brukervennlig
Databasen som nå prøves ut, drives profesjonelt av et selskap som sørger for å holde innholdet oppdatert til en hver tid. Det koster penger, og derfor er besparelsene betydelige ved en samdrift. Den er bygget opp med et brukervennlig system slik at den er svært lett å finne frem i. Brukerne kan søke på alle enheter/avdelinger i kommunen, for eksempel skoler, og finne en liste over hvilke kjemikalier som finnes hvor, hvem som er leverandør, datablad og forholdsregler ved transport og eventuelle uhell. De kan også søke på forskjellige kategorier innenfor hvert enkelt kjemisk stoff, for eksempel om det er brannfarlig eller miljøfarlig og relevante opplysninger i den forbindelse. En kan også skrive ut etiketter med nødvendige opplysninger, noe som er nyttig hvis et stoff skal fordeles på flere brukersteder. – Dette er først og fremst et støtteverktøy til papirversjonen som vi alltid må ha i tilfelle datasystemet ikke fungerer eller det skjer et uhell som krever at vi kan sende databladet med en person til legebehandling, for eksempel, sier Gustavsen. Arbeidet er delvis finansiert gjennom midler fra Vox, Nasjonalt senter for voksenopplæring, som en del av et større prosjekt om arbeidsplassen som læringsarena for aktiv HMS. Dette prosjektet er støttet med 685.000 kroner gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i regi av Vox.

Personvern og cookies