Får støyskader i mors liv

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Mye støy under graviditeten kan påvirke fostre slik at de fødes undervektige. Dette er bekreftet både ved dyreforsøk og større befolkningsundersøkelser. I tillegg kan støy føre til økt blodtrykk både for mor og barn.
Hørselsskader på grunn av støy på arbeidsplassen har ligget på toppen av statistikken over helseskader meldt til Arbeidstilsynet i flere år. Men nytt for de fleste er at gravide er spesielt utsatt, støy kan skade ufødte barn. – Støy påvirker den såkalte alarmeffekten hos fostre. Det er den som gjør at vi skvetter til ved en plutselig høy lyd, det fører blant annet til at blodtrykket og adrenalinet stiger, sier Hans Fjerdingstad, spesialrådgiver innen miljø og sikkerhet ved Teknologisk Institutt. Han er særlig opptatt av andre følger av støyskader enn rene hørselsproblemer, for eksempel psykosomatiske effekter.

Fødes undervektige
Støy er en effektiv stressfaktor. Det kan en påvise ved å måle ledningsevnen i fingertuppene til den som blir utsatt for støy, den øker ved økende stress. Det er ingen grunn til å anta at fostre ikke påvirkes på samme måte, mener Fjerdingstad. Resultatet av støypåvirkning hos fostre er at blod- og næringstilførsel forstyrres slik at barnet fødes undervektig. Det er gjort en god del dyreforsøk, blant annet på rotter som er blitt utsatt for støy og deretter har født undervektige unger. Fjerdingstad opplyser at man har sett samme effekt hos barn av mødre som har vært utsatt for mye støy under graviditeten. Det er en klar tendens til at de føder undervektige barn, dette er påvist også når det er korrigert for andre faktorer som kan påvirke fødselsvekten, slik som røyking.

Når ikke frem
– Vi dør ikke av støy og hørselsskader, det kan være noe av årsaken til at det er så vanskelig å nå frem med informasjon om problemet, mener overingeniør Frode Vatne i Direktoratet for arbeidstilsynet. Han kan opplyse at det var en viss nedgang i meldte hørselsskader i fjor, men han tror at nedgangen kan skyldes underrapportering. Nye grupper som melder om hørselsskader er skole- og barnehageansatte. I utgangspunktet skal støykilden bygges inn eller fjernes på annen måte. Går ikke det, må det brukes hørselsvern. – Hørselsvern må brukes hele tiden hvis det skal ha ønsket effekt. Kraftig slagstøy er alvorlig, for eksempel voldsomme smell i en industrihall. Hvis en da ikke går kontinuerlig med hørselsvern, kan en få permanente hørselsskader. Mange tar av seg øreklokkene i perioder for å kunne kommunisere med andre. Det kan få alvorlige følger, sier Vatne. Det er visse bransjer og yrker som er spesielt utsatt, slik som bygg og anlegg, verksted- og trevareindustri, gruver og annen utvinningsvirksomhet og. Musikere er en annen utsatt gruppe. I det siste er det også kommet rapporter om støyskader fra helt andre bransjer; blant annet barnehager.

Andre helseskader
Kontinuerlig støy sliter mer enn impulsstøy, og kan føre til alvorlige helseskader som høyt blodtrykk, andre hjerte- og karsykdommer, magesår og hals- og stemmeproblemer. Dessuten risikerer støyutsatte flere arbeidsulykker fordi de blir slitne og lettere mister konsentrasjonen. I tillegg kommer plagene som nedsatt hørsel fører med seg, slik som sosial isolasjon og kanskje overfølsomhet for lyd, og øresus som kan bli helt invalidiserende. Ungdom kan være spesielt utsatt når de omgir seg med støy store deler av dagen i form av høy musikk.

Ny støyforskrift
I løpet av neste år må Norge tilpasse seg EUs støydirektiv. Da skal også den norske støyforskriften revideres, men Vatne kan opplyse at der våre krav er strengere enn EUs, kommer vi til å beholde våre egne grenseverdier for støy. I forbindelse med at EU har utpekt 2005 til «Hørselens år» arrangerer Arbeidstilsynet en europeisk uke for å få økt oppmerksomhet om risiko ved støy. Arbeidstilsynet vil også kartlegge tilstanden i flere bransjer, gjennomføre en rekke tilsyn og kontroller og ferdigstille veiledningen om hørselskontroll. Arbeidsmiljø nr.3 – 2005

Personvern og cookies