Fanger av fortiden

(2004)

Det moderne arbeidsliv sliter med stigende sykefravær. I hvert fall sliter våre sentrale politiske aktører med sykefraværet. Det gir dem søvnløse netter og får tungen til å slå krøll på seg. Ut kommer det mye rart. Det er imidlertid et faktum at dagens sykefravær koster den norske stat og det norske næringsliv dyrt.

Av seniorkonsulent Espen Gresvik Schei, Arbeidsmiljøsenteret

Tiltakspakkene fra det offentlige har derfor kommet på løpende bånd fra myndighetene. I 1992 fikk vi internkontrollen, i 1996 kom kravet om risikovurderinger med tilhørende ROS-metode, kravene til arbeidsmiljørapportering har økt. Flere nøkkeltall skal rapporteres og arbeidsmiljøtiltak og status beskrives. Det siste store tiltaket er IA-arbeidet. En formidabel reform som stiller store logistikk-krav til virksomhetene. Alle disse tiltakene er positive, til en viss grad. Internkontrollen har bidratt til å gi arbeidsmiljøarbeidet form og struktur, statistikkføringen har bidratt til å vise problemenes omfang, risikovurderinger maner til ettertanke. Likevel er det noe gammelmodig og umoderne over arbeidsmiljøarbeidet. Ikke det at det ikke gjøres en formidabel innsats rundt omkring. Det er vel heller det at prioriteringene og virkemidlene i denne innsatsen hører en annen tid til. Jeg vil bruke noen av mine sentrale arbeidsområder innenfor vårt nyutviklede konsept God BedriftTM som eksempel; forebygging og oppfølging av sykefravær, arbeidsmiljøkartlegginger og HMS-styring. Arbeidsmiljøsenteret lanserte for ca. to år siden et nyskapende ledelsesverktøy for IA-arbeidet. Verktøyet er en interaktiv støttespiller for den enkelte leder, uansett nivå, i den operative ledergjerning. I løpet av de to årene som har gått, har vi vært i dialog med svært mange virksomheter, offentlige som private. Det som slår oss er virksomhetenes tilnærming til dette IA-arbeidet. De blir selvsagt tekkelig imponert over verktøyets kommunikasjonsløsninger og brukervennlighet, men det de virkelig er opptatt av er verktøyets sideordnede statistikk- og registreringsløsninger. Det ser ikke ut som det er muligheten for systematisk oppfølging og tilrettelegging for hver enkelt arbeidstaker som trigger. Nei, det er muligheten for å generere nøyaktig sykefraværsstatistikk, uthenting av rapporter, refusjonsberegninger og lagring av trygdedata som fanger interessen. Rundt om kring i vårt land sitter stabspersonell som tellekorps på valgdagen. De syke skal telles, kategoriseres og arkiveres. Mange bekymrer seg over at de ikke får talt godt nok, at det er vanskelig å telle riktig. Når så programvaren skal settes opp for den enkelte virksomhet, utkrystalliserer denne oppmerksomheten seg i aktive valg. Viktige oppfølgingsmoduler velges bort til fordel for en styrket statistikkfunksjon. Muligheten for senioroppfølging er ikke interessant, ei heller modulene for løpende tilrettelegging ved svangerskap og oppfølging i permisjon eller systematisk oppfølging og tilrettelegging for nyansatte. Tellingsmulighetene av de sykefraværende er det som dominerer oppmerksomheten. Det virker som om strategisk managementtenking ennå ikke har funnet veien til arbeidsmiljøarbeidet. Dette til tross for at all erfaring viser oss at aktiv dialog og systematisk tilrettelegging har størst betydning når det gjelder å forebygge sykefravær og redusere virksomhetenes ressurstap. I en tid der nesten alle bruker nettbank, skriver vi fortsatt egenmeldingene for hånd, slik at en personalkonsulent igjen kan skrive dem inn på data. I dag kan hele greia gjøres via en mobiltelefon. Så til arbeidsmiljøkartlegginger. Dette har vært og er en viktig kilde til informasjon og beslutningsgrunnlag i forbindelse med arbeidsmiljøet. Likevel har arbeidsmiljøkartlegginger en tendens til å representere et papir- og postganghelvete. Her sendes det ut store mengder med skjemaer, der de ansatte skal krysse av på om de synes arbeidsmiljøet er supert, svært bra, ganske bra, litt bra, vet ikke, osv. I etterkant skal en stakkars kartlegger punche disse skjemaene inn i et dataprogram. En prosess som tar en evighet, med optimal kjedsomhet underveis. De noe mer avanserte sender skjemaene gjennom en optisk leser, men likevel er tidstapet og ressursbruken unødvendig stor. Og det blir fort fryktelig dyrt. Dette skjer i en tid der annenhver nettside har web-baserte kartlegginger om nær sagt ett hvert tenkelig tema. Via e-post og internett kan Arbeidsmiljøsenteret i dag kartlegge tusener av arbeidstakere og behandle data i løpet av få dager, og til en brøkdel av det tradisjonelle kartlegginger koster. Hyppige monitorundersøkelser av det opplevde arbeidsmiljøet er raskt og billig, samtidig med en grad av anonymitet som er formidabel. Men det kolliderer ofte med vante forestillinger om hvordan dette skal gjøres. Så til HMS-systemene. Hyllemeternes tid er ennå ikke over, selv om mange nå oppbevarer sine HMS-dokumenter elektronisk. Dette er likevel sjelden noe mer en lesebok på intranett. Hvorfor ikke benytte seg av teknologi der prosedyren selv varsler den ansvarlige, og forteller hva han eller hun skal gjøre. Teknologi som flytter hms-systemet ut til brukeren, og ikke brukeren inn til skrivebordet. Moderne data-teknologi kan representere den samme vitaliserende kraft i hms-arbeidet som dampmaskinen gjorde for samferdsel og industri. Det jeg har skissert er ikke en fremmed, futuristisk teknologi. Mye av dette er allerede i bruk innenfor andre områder som krever logistikk, oppfølging og dokumentstyring. En fremragende programmerer Arbeidsmiljøsenteret engasjerte i forbindelse med utvikling av God BedriftTM-programvare, utrykte sin begeistring over arbeidsmiljøfeltet. Her var det så mye upløyd mark, så mye å finne opp. Det var da det virkelig slo meg. At et så viktig felt med så komplekse arbeidsoppgaver og problemstillinger i så liten grad benyttet moderne IKT-løsninger. Det er eksempler på offentlige myndigheter som betrakter seg selv som nyskapende når de utvikler opplærings- og informasjonsmateriell på cd-rom. Hvorfor ligger arbeidsmiljøfeltet så langt tilbake når det gjelder moderne teknologistøtte. Har arbeidsmiljøarbeideren utviklet en teknologifrykt? Har det gamle, og eksisterende spenningsforholdet mellom menneske og maskin, der maskinen styrte mennesket, satt så dype spor at datateknologi holdes på en armlengdes avstand? Er det slik at vi til nød kan akseptere digitale arkiver, registrerings- og beregningsprogrammer? De motargumenter vi som introduserer nye løsninger møter, er fascinerende. Norge er et av de land i verden som har kommet lengst når det gjelder bruk av data og mobile tjenester. Nesten alle nordmenn over 12 år har mobiltelefon. De fleste bruker nettbank, og handel over internett er økende. Det finnes en datamaskin i nær sagt alle hjem. Likevel møter vi argumenter som følgende: Vi kan ikke forvente at folk klarer å logge seg på en nettside. Vi kan ikke forvente at folk klarer å bruke disse programmene. I dagens arbeidsliv opplever ledere med personalansvar at de blir stadig mer presset på tid, samtidig som de møter flere lovpålagte oppgaver. Papirbaserte styringssystemer oppleves som tungvint og kaotisk. Budsjetter, inntektsmål, tidsfrister og produksjonsmål styrer hverdagen og kaprer den fulle og hele oppmerksomhet. I tillegg kommer produksjonsstans, teknisk svikt, klager og misforståelser. På bakgrunn av denne arbeidssituasjon skal lederen følge opp arbeidstakere som kommer og går til alle døgnets tider, er på reise eller ute på et prosjekt, eller de sitter på sitt hjemmekontor eller er i bilen, noen er sykemeldt og noen har redusert yteevne. Det er ikke greit. Vi kan ta IA-arbeidet som eksempel. Det er for meg ubegripelig hvordan større offentlige og private virksomheter kan opprettholde og videreutvikle et aktivt IA-arbeid gjennom de omfattende omstillingsprosesser som nå pågår, uten aktiv bruk av gode IKT-løsninger. Det ser dessverre ut til at arbeidsmiljøet er blitt en fange i fortiden med sin manglende metode- og teknologiutvikling. Teknologi kan aldri erstatte kraften i den menneskelige dialog, men teknologi kan i hvert fall sikre at den finner sted. Sitat 1: Det er noe gammelmodig og umoderne over arbeidsmiljøarbeidet. Ikke det at det ikke gjøres en formidabel innsats rundt omkring. Det er vel heller det at prioriteringene og virkemidlene i denne innsatsen hører en annen tid til. Sitat 2: Via e-post og internett kan Arbeidsmiljøsenteret i dag kartlegge tusener av arbeidstakere og behandle data i løpet av få dager, og til en brøkdel av det tradisjonelle kartlegginger koster. Sitat 3: All erfaring viser oss at aktiv dialog og systematisk tilrettelegging har størst betydning når det gjelder å forebygge sykefravær og redusere virksomhetenes ressurstap.

Personvern og cookies