Færre omkomne på sjøen

Tekst: Turid Børtnes (2007)

 

Til sammen ti personer omkom i arbeidsulykker på sjøen i 2006, det er tre færre enn foregående år da det var 13 dødsulykker, i følge statistikk fra Sjøfartsdirektoratet. Men andelen som er omkommet på fiske har økt.  

Antallet dødsulykker i forbindelse med arbeid på fiskefartøy har steget fra fire i 2005 til seks i fjor. Men over en periode på ni år har det vært en markert nedgang, både når det gjelder dødsulykker og person­skader. Det samme gjelder sjøfart generelt. Det er grunn til å anta at en stor del av reduksjonen i antall fiskebåtulykker skyldes en tilsvarende sterk reduksjon i antall fiske­fartøy. Senioringeniør Håvard Gåseidnes i Sjøfartsdirektoratet peker på at antall fiskefartøy nesten er halvert i løpet av de siste ti årene. Det er også en stor underrapporter­­­-ing av ulykker i fiskeflåten. I følge tall fra Fiskeridirektoratet var over 7.300 fiskefartøy registrert i 2006 mens det i 1996 var registrert ca 15.000 fartøy. Sjøfartsdirektoratets statistikk viser at fire av dødsulykkene var personulykker, det kan være at den forulykkede er blitt klemt fast i forbindelse med at fiskeutstyr hales inn, fallskader eller skader på grunn av slag eller fallende gjenstand. En dødsulykke skjedde ved at båten kant­ret. I tillegg var det sju hendelser der fartøy sank eller ble totalskadet i fiskeflåten i 2006. Alle ulykkene skjedde på mindre og mellomstore fartøy.

Går på grunn
Dødsulykkene innen sjøfartsnæringen var utelukkende personulykker, en omkom ved en ulykke om bord på passasjerskip/ferge og tre var personulykker på tankskip. I ­tillegg var det en rekke hendelser der en eller flere personer ble skadet. Grunnstøting er den hyppigste ulykkes­typen innen skipsfarten generelt. Det bekymrer Sjøfartsdirektoratet som regi­strerte en jevn nedgang til 64 grunn­støtinger i 2004. De konstaterer med ­beklagelse at en økning i 2005 har fortsatt i 2006 med hele 88 grunnstøtinger. Dette er en alvorlig ulykkestype der potensialet for skader er stort, både for mennesker, skip og miljø. Dette ble grundig illustrert ved skipet Servers forlis ved Fedje i januar i år. Direktoratet forventer at næringen begynner å arbeide aktivt for å snu utviklingen. – Det er en omfattende oppgave å identi­fisere årsakene til de mange grunnstøting­ene. Før det er gjort kan vi heller ikke si noe om hvilke mottiltak som kan bli aktuelle, sier Gåseidnes.

Nesten 400 tilsyn
Fordi de fleste dødsulykkene skjer i sjarkflåten, har direktoratet de siste to-tre årene konsentrert tiltakene mot fartøy under 10,67 meter. – I løpet av 2006 utførte Sjøfartsdirektoratet 381 uanmeldte tilsyn på denne typen fiskefartøy fra Molde og nordover, opp­lyser senioringeniør Edgar Kvernevik i Fiskefartøyavdelingen. Dette er en fartøystørrelse som tidligere ikke er blitt omfattet av ­kravet om periodisk kontroll. Det ble ­derfor registrert forholdsvis mange feil og mangler ved tilsynene. Mer enn 40 prosent av de kontrollerte båtene feil ved redningsflåter og omtrent samme andel feil ved redningsdrakter. En annen mangel, som kan få alvorlige følger ved fall over bord, dreide seg om utvendige leidere, med 48 prosent feil eller mangler. Det var også mangler ved nødstopp på ­nesten halvparten av båtene. Det er en påbudt sikkerhetsanordning i forbindelse med bruk av utstyr til hale inn fiskeredskap og nøter. Direktoratet mottok i 2006 flere rapporter om fiskere som omkom eller fikk alvorlige skader fordi de kom i klem ved bruk av innhalingsutstyr. Kvernevik opplyser at Sjøfartsdirektoratet har laget et kontrollskjema til bruk ved egenkontroll for båter på mellom 10 og 15 meter. Dette kan lastes ned fra www.sjofartsdir.no, og brukes i forbindelse med egenkontroll på mindre båter.

Personvern og cookies