EUs regelverk i forhold til sikkerhet i arbeidslivet

Tekst: Bente Bolstad (2004)

 

Spania må som Norge rette seg etter regelverket i EØS når det gjelder sikkerhet i arbeidslivet.

Per Arne Larsen leder seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid i Arbeidstilsynet. Han forteller at EU-kommisjonen lager rammedirektiver med oppfordringer til det enkelte land om å lage egne direktiver. Alle land må følge opp med minimumskrav, men de kan også lage strengere krav enn det kommisjonen anbefaler. Dette gjelder den sosiale delen. Men det finnes også en type direktiver som tar utgangspunkt i fri bevegelse av varer. – De setter krav til den som lager produkter til bruk i arbeidslivet. Det skal være likhet innenfor hele EØS. De som produserer for eksempel personlig verneutstyr må ta hensyn til de felles kravene til kvalitet på utstyret, sier Larsen.

Normkrav
EU-kommisjonen gir ikke detaljerte direktiver, det overlater de til standardiseringsorganet CEN. – Kommisjonen gir CEN i oppdrag å lage standardkrav til for eksempel en vernebrille som skal beskytte mot sprut. Eller den gir CEN jobben med å spesifisere krav til gaffeltrucker, sier Larsen. Han forteller at Arbeidstilsynet trodde at Norge var svært godt dekket før vi ble med i EØS. Men det viste seg at det nye systemet ga en hel rekke nye bestemmelser som måtte tas i bruk også i Norge. – For eksempel har vi fått en instruks om tunge løft, og krav til dataarbeidsplasser, sier Larsen. Også kjemikalieforskriften, som er et minimumsdirektiv, kom med EØS. Den setter krav til at det skal foretas risikovurdering, ventilasjonen skal dokumenteres, og så videre.

Bygg og anlegg
Når det gjelder byggarbeidsplasser finnes det et rådsdirektiv fra EØS som kalles Arbeidsplassen/arbeidslokalene, som er særlig aktuelt. Det gir generelle krav til for eksempel lys, klima, ventilasjon, støy, atkomst, faresoner, plassering av dører og porter. Larsen framhever også Byggherreforskriften, som setter krav til systematikk i forbindelse med bygg. I tillegg til å definere kravene til byggherren, stiller denne forskriften også konkrete krav til prosjektleder og til koordinator. Den stiller krav til gjennomføring, og den krever en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. – Denne forskriften er viktig fordi den klargjør ansvarsforholdene. Før arbeidet starter skal det sendes en melding til myndighetene om hvem som er byggherre, hvem som er koordinator og hvem som er prosjektleder, og hvilke underentreprenører som skal brukes, sier Per Arne Larsen.

Personvern og cookies