– Et komplisert samfunn har bruk for god moral

Tekst:  Turid Børtnes (2006)
– Samfunnet har forandret seg, ikke minst når det gjelder hvem som har makt. Verden er blitt mye mer komplisert, men fortsatt er det arbeidstak­erne som er de svakeste gruppene. De har behov for allierte, blant annet de som representerer myndigheter og offentlige instanser.
Rolf Utgård, tidligere profilert kon­serntillitsvalgt i Kværner, nå uavhengig rådgiver slo et slag for god gammeldags moraltenkning da han holdt foredrag på Norsk Yrkeshygienisk Forenings kon­feranse i mai. Han hadde liten tro på at vi får et godt og trygt samfunn hvis moderne økonomisk tenkning får dominere.Moral
– Moral er noe som glimrer med sitt fravær i de fleste moderne økonomiske teorier. Utgård var også betenkt over et næringsliv som kanskje satser på etikk bare for å ha noe å vise til, men som i bunnen av sin tenkning har et menneskesyn der «smartness» og profitt er grunnlaget. Etikk blir da en dårlig erstatning for god moral. Foredragsholderen mente at god moral er noe vi må satse på fordi det skaper et godt og trygt samfunn. Dette innbefatter blant annet en god og sikker jobb med et arbeidsmiljø som gjør at arbeidstakerne føler seg ønsket og sett. I den sammenheng var Utgård glad for at Norge holdt stand som et fagforen­ingsland med høy organisasjonsprosent. Han hadde samarbeidet med mange organisasjoner og hadde erfart at selv om mange av dem som ikke var med i «LO-familien» ikke brukte ordet solidaritet så ofte, kjente de begrepet og jobbet etter det.

Manglende informasjon
Men han var ikke redd for å navngi bedriftskulturer som jobber etter splitt og hersk-metoder, slik som SAS-konsernet. – Selv om ledelsen alltid har hovedansvaret i slike tilfeller, har også fagforeningene et ansvar for bedriftskultur og arbeidsmiljø. Et moderne samfunn er i stor grad ekspertstyrt, Utgård pekte blant annet på finansområdet der ledere, revisorer, rådgivere, advokater og informasjonssjefer har avgjørende innflytelse. På andre områder, for eksempel de som har betydning for det fysiske arbeidsmiljøet har forskere, leger, ingeniører og andre eksperter stor makt. Følgene av manglende informasjon fra fagfolk som har eller burde ha kunnskap, er lett å se i ettertid. Stikkord i den for­bindelse er den omfattende asbestskandalen som ble rullet opp i 1973, røntgenskader fem år senere, isocyanater på 90-tallet og varslerproblematikken de siste par årene.

– Våge å si fra
– I dagens samfunn trenger vi eksperter og fagfolk som er aktive og som har selv­stendighet nok til å oppdage det som må rettes opp og mot nok til å si fra. Ekspertene trenger en forankring i samfunnet og støtte fra arbeidstakerne, blant annet for å skape balanse i forhold til dem som har makt. Utgård var særlig opptatt av at de som representerer myndigheter og offentlige instanser, slik som Arbeidstilsynet, er aktive og uav­hengige. Det samme må gjelde faglige og administrative retningslinjer og pålegg, de må kunne støtte kontroversielle vurder­inger og avgjørelser. – Ekspertene må ha et menneskesyn og en moral som er på parti med de svake gruppene og individene og dermed hele samfunnet. Det kan for eksempel være arbeidstakerne eller innvandrere, sa Utgård som litt overraskende krydret foredraget sitt med bibelsitater uten at det virket påtrengende religiøst.

Personvern og cookies