Et grenseløst arbeidsliv

Tekst: Grethe Ettung (2008)
– Alt i alt har nedbyggingen av grensene i Europa vært kronglete, fastslo Fafo-forsker Jon Erik Dølvik, på Arbeidsmiljø­kon­gressen.
– Vi har fått et mer åpent arbeidsmarked de siste 100 årene, sier Dølvik. Imidlertid synes han ikke EØS-avtalen fra 1994 med fri bevegelse i EU/EØS skapte de helt store bølgene. EU-utvidelsen i 2004 derimot, fremkalte med sine overgangsordninger en kraftig tilstrømning av arbeidskraft.

Knapphet på arbeidskraft

– Når det gjelder vårt eget land, har vi rundt 200.000 arbeidsinnvandrere innen bygg, industri, landbruk og hushold, opplyser Dølvik. Polen representerer den høyeste nettoinnflyttingen i Norge med 13.400 personer i 2007. Drivkreftene bak tilveksten har vært etterspørsel, jobbmuligheter, lønnsnivå og valutakurser, nettverk og agenter, og infrastruktur som internett og flyruter. Nå opplever imidlertid de baltiske landene en knapphet på arbeidskraft. – De har blitt mer opptatt av konsekvensene av arbeidstilbudene, og oppfordrer folk til å bli værende i hjemlandet, og til å returnere til hjemlandet. Og det er tegn som tyder på at flere vender hjem, hevder Dølvik. – Hittil har vi antatt at arbeidsutvandringen har vært til gode for senderlandene, påpeker han. Migrasjonen har gitt muligheter til læring- og kompetanseutvikling, noe som i neste omgang kommer det hjemlige arbeidslivet til gode. I stedet for «brain-drain», har det gitt grunnlag for «brain-gain». – Nå er det mye som tyder på at denne fasen er over, og at konsekvensene for arbeidsmarkedet er i ferd med å bli problematiske. Arbeidsutvandringen har medvirket til at knapphet på arbeidskraft og kompetanse hindrer vekst og utvikling i mange virksomheter og sentrale bransjer i hjemlandene.

Et attraktivt Vest-Europa

– Fra 2010 går 68-erne ut i pensjon, og behovet for innvandring øker, og da vil vi kunne møte problemer, konstaterer Dølvik. Han mener likevel at det fortsatt vil være attraktivt for mange å skaffe seg arbeid i Vest-Europa. – Lønnsgapet mellom øst og vest er fortsatt stort, særlig når det gjelder lavt kvalifisert arbeid, hvor lønnsnivået i Norden er spesielt gunstig. Dølvik tror at konkurransen om å trekke til seg arbeidskraft vil øke når flere av landene på kontinentet åpner sine arbeidsmarkeder og arbeidskraftetterspørselen der øker. Han viser til EU- kommisjonen som nylig la fram et direktiv som skal gjøre EU mer attraktivt og tilgjengelig for høyt kvalifiserte arbeidstakere via et såkalt Blue Card.- Blåkortet gir forenklet tilgang til arbeidsmarkedet, og det gir sosiale og økonomiske rettigheter som for eksempel gunstige vilkår i forhold til familiegjenforening. Det signaliserer at høyt kvalifisert arbeidskraft fra hele verden er velkommen i EU, poengterer Dølvik.

Overgangsordningene forsvinner

Fra 1.5.2009 vil overgangsordningene opphøre. Inntakskontroll og registrering, krav om heltidsarbeid, lovbestemt allmenngjøring av bransjevise (minste)tariffer i hele arbeidsmarkedet og lovhjemmel for kontroll av lønn fra Arbeidstilsynet, er punkter som faller bort når overgangsordningene utfases. – Hvilke regler vil da gjelde, spør Dølvik, og frykter en flora av uorganiserte bedrifter som vinner konkurransefordeler ved å hyre arbeidsmigranter på lavere lønnsnivå. – I den sammenheng blir det viktig å styrke og utvikle det solidariske samarbeidet med myndighetene i senderlandene, for blant annet å kunne kontrollere om tjenesteleverandører driver lovlig virksomhet i hjemlandet, og at deres utstasjonering av personell til nordiske land er i tråd med vilkårene for slik aktivitet, sier Dølvik.

Personvern og cookies