Ergonomisjekken

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Vi tok turen til Arbeidstilsynet for å undersøke om de har innredet kontorene sine på en god måte.

Vanligvis er det inspektørene fra Arbeidstilsynet som kommer på visitt og kontrollerer at din bedrift tar tilstrekkelig hensyn til arbeidsmiljøet. Men denne dagen var rollene byttet om. Med bedriftsfysioterapeut og nestleder i faggruppen for ergonomi i fysioterapiforbundet Katarina Schiller Langaard på laget, fikk Arbeidstilsynets 2. distrikt i Oslo besøk. Kontoret til regionsdirektør Ørnulf Halmrast sto øverst på listen. – Jeg har altså bare et midlertidig kontor, unnskylder regionsdirektøren seg innledningsvis. Men midlertidig er et relativt begrep, selv om Halmrast bedyrer at det nye kontoret hans skal være innflyttingsklart om tre-fire uker. Han rydder straks vekk diverse datautstyr fra kontorpulten, utstyr han egentlig ikke bruker, men som likevel sto her, altså frem til vi kom.

Manglende innstilling
Schiller Langaard innleder som vanlig vurderingen med å spørre om hvordan personen synes kontoret fungerer. Halmrast er egentlig godt fornøyd, spesielt med sin trådløse mus og tastatur og flatskjermen, som gir ham god dybde på bordet. Og regionsdirektøren har utstyret i orden. En stol med alskens innstillinger, et stort kontorbord og dataskjerm som kan heves og senkes. Men hvordan han stiller inn stolen vet han ikke. – Nei, denne har jeg bare overtatt, sier han. – Ja, ofte blir det slik at det man overtar midlertidig, blir slik lenge, forklarer vår innlånte ergonomiekspert. Det er egentlig dette som er det største problemet rundt omkring på de norske kontorer, forteller hun. Folk har bra utstyr, men de stiller det ikke inn individuelt. Ofte overtar de et kontor og setter seg til å jobbe. – Folk bør sette av litt tid til å tilpasse utstyret. Når jeg er ute og ser på arbeidsplasser, har jeg ofte med meg verktøy slik at jeg får gjort tilpassingene der og da. Ellers risikerer vi at det ikke blir gjort, forteller hun.

Ikke urettferdig
Hun går over til å sjekke regionsdirektørens plassering av armene. – Jeg vil anbefale deg å ha albuen inntil kroppen når du jobber, formaner hun. – Ja, men jeg foretrekker å ha den lengre ut, svarer Halmrast. – Det har vist seg at det er belastende, men jeg kan jo kun gi folk anbefalinger. De må få lov til å gjøre det de liker best, jeg kan ikke tvinge dem. – Nei, selv ikke tilsynsmyndigheten, gliser han og flytter musen ut til siden igjen. Vi finner en god del å utsette på kontoret hans, men han er likevel ikke med på at det er urettferdig at vi nå sjekker hans midlertidige kontor. – Nei, hadde dere kommet på mitt nye kontor, hadde dere jo ikke funnet noen ting. Det hadde jo ikke vært så interessant for dere. Vel, hvem vet. Kanskje vi setter av tid til en uventet visitt når den tid kommer, så får vi se om han må bite i seg de ordene.

Terningkast
Alt i alt mottar Halmrast skryt for generelt godt utstyr, muligheten for å lukke til hyllene med sjalusiskap, god skjermplassering og generelt gode kunnskaper om ergonomi. Det blir pepper for manglende innstilling av stolen, manglende punktbelysning, ledningskaos og liten plass under kontorpulten på grunn av idiotisk skriverplassering og en uttrekkbar skuff som klemmer mot lårene. Vår fysioterapeut triller en firer på terningen under tvil, siden han tross alt holder hus her midlertidig. Etter en overfladisk runde gjennom de 40 kontorene på huset sier hun at møbler og utstyr generelt sett virker bra, men at det kan se ut som om det kan stå dårlig til med underarmsstøtten til de fleste. Det som er udelt positivt her er at alle nye ansatte får en vurdering av sitt nye kontor og at de har en årlig kartlegging av kontorforholdene til alle ansatte.

Personvern og cookies