Ergonomi for 50 yrkesgrupper

Tekst: Turid Børtnes (2009)
Den Norske Opera & Ballett har klart det kunststykket å lage funksjonelle og ergonomiske arbeidsplasser for 50 forskjellige yrkesgrupper.

Men det var ingen selvfølge at det skulle bli slik, ergonomi hadde ingen egen plass i prosessen da Norges største kulturbygg med nærmere 600 ansatte, skulle planlegges og bygges. Dette var for viktig til å bli oversett, mente bedriftsfysioterapeut Maria Benestad Astrup i Operaens egen bedriftshelsetjeneste.

Bedriftsfysioterapeut Maria Benestad Astrup med et av Operaballettens vakre kostymer.

Et miniatyrsamfunn

– Jeg kom litt for sent med i planleggingen, en del ting var allerede avgjort, blant annet var det lagt gulv i verkstedene som viste seg å være for harde. Det samme gjelder de mange trappene. Benestad Astrup forklarer at den kulturinstitusjonen som heter Operaen blant folk flest, er en spesiell arbeidsplass. – De fleste som arbeider her, er ikke synlige for publikum. Dette kan sammenlignes med et eget samfunn med mange svært forskjellige arbeidsoppgaver. Vi har blant annet stor systue, eget fargeri, snekkerverksted, malerverksted, smie, parykkmakere, sminkører, billettselgere, administrasjonsavdeling og scene- og lysarbeidere i tillegg til utøverne selv; sangere, musikere og ballettdansere.
– Her er det ingen primadonnanykker, alle er like viktige og det vet de. Det som gjør denne jobben så morsom, er alle de utrolig dyktige folkene som jobber her. Det er en stor motivasjonsfaktor, sier en engasjert fysioterapeut.

– Ergonomi viktig

Benestad Astrup kom med i byggeprosessen som Operaens ergonomiske rådgiver på eget initiativ etter å ha argumentert overfor byggherren Statsbygg og arkitektfirmaet Snøhetta med helsemessige forhold og økonomiske konsekvenser av dårlig ergonomi. Etter seks og et halvt år som bedriftsfysioterapeut kjente Benestad Astrup de forskjellige arbeidsområdene og visste hva som var utfordringene. Hun gikk rundt fra avdeling til avdeling i det gamle operabygget, snakket med avdelingsledere og forhørte seg blant ansatte om arbeidsforhold og ønsker for den nye arbeidsplassen. Det ble noen ekstra runder med interiørarkitektene, men etter hvert fikk de en svært god dialog, og Benestad Astrup fikk blant annet være med på å ta ut alle møblene. – Det ble en læreprosess for begge parter. Jeg skjønte at jeg ikke skulle blande meg inn i design og farger, men holde meg til det som er viktig for brukervennlighet og god ergonomi. En spesiell utfordring var å skape gode forhold for de forskjellige yrkesgruppene, som alle har ulike arbeidsoperasjoner og særskilte behov for ergonomisk tilrettelegging.

– Harde gulv

Marie Benestad Astrup tar Arbeidsmiljø med på en rundgang i hele operabygget, der alt det arbeidet som er usynlig for publikum, gjøres. Opprinnelig var det bestemt at alle i administrasjonen skulle sitte i kontorlandskap ved bord i samme høyde. Men nå har de fått justerbare bord og skillevegger med frostet glass og skap. De harde gulvene i den tekniske delen av bygget var det ikke noe å gjøre med, derimot er terskler som hindret intern transport av utstyr, fjernet. De som står og går mye i jobben har fått avlastningsmatter å stå på, og de får veiledning og økonomisk støtte til gode sko. Alle arbeidsplassene har sine utfordringer, i fargeriet håndterer de blant annet mange forskjellige kjemikalier. Der farges tekstilene før de havner på systua. – Noe skal se gammelt og slitt ut, andre stoffer skal brukes i ballettens strutteskjørt. Det hender vi må «brenne» stoffene for at de skal få det riktige utseendet, sier leder for fargeriet, Kari Alette Bækkevold, som også har stått og håndmalt 200 meter hvit silke. Hun avslutter med det som blir rundturens gjennomgangsmelodi: – Jeg har en veldig morsom og spennende arbeidsplass, men gulvene er for harde.

Hev og senk på systua

På systua, som er Norges største kostymeavdeling med 46 ansatte, har alle fått heve- og senkebord. Lise Eckbo, tilskjærer og gruppeleder, forteller at de ansatte står og går mye, ofte over lange avstander. Da merkes de harde gulvene. I tillegg er skuldrer og armer utsatt, særlig når det skal klippes, skjæres og sys i tunge og stive materialer slik som lær og oilskin. Det er også tungt håndarbeid å lage de stive strutteskjørtene – ­tytyene – til balletten. – Vi har mye ensidig arbeid med statiske bevegelser. Heldigvis har vi trim i arbeidstiden to ganger i uka, det er positivt. Jeg oppfordrer så mange jeg kan til å delta, sier Eckbo. Hun er også fornøyd med arbeidsutstyret og tilretteleggingen, blant annet har de egne rom for en del av symaskinene på grunn av støyen. Mye er blitt til underveis, Benestad Astrup skryter både av brukergruppen ved avdelingen som var veldig flinke til å finne løsninger, og de ansatte på verkstedene som hjelper til med å sette dem ut i livet. Snekkerverkstedet laget for eksempel en prototyp til en støtteplate til å avlaste armene ved bruk av symaskinene. Tidligere slet de også med uhensiktsmessige kostymetraller med alt for små hjul når ferdige kostymer skulle fraktes over store avstander i operabygget.
– Dagens traller er rene columbi egg, her får man med seg det meste, i tillegg til kostymene.

Verneverdige fag

Sminkørene har sine egne utfordringer, avlastningsmatter fungerer dårlig fordi sminkestolene må skyves frem og tilbake på gulvet. Sminkebordene var også for lave, men nå har de fått elektrisk regulerbare stoler til de som skal sminkes. De fungerer bra. Andre forbedringer skal diskuteres, og bedriftsfysioterapeuten benytter muligheten til å avtale en ny prat om arbeidsforholdene med avdelingen med det første. Operaen er full av representanter for små verneverdige fag, som noen selv kaller yrket sitt. Det er parykkmakere, påkledere, modister og maskemakere.
– Mange av fagfolkene, for eksempel parykkmakerne, må hentes fra utlandet, det finnes ingen relevant utdannelse i Norge, opplyser avdelingsleder Per Ragnar Karlsen. De har fått regulerbare stativ som gjør at de kan jobbe både stående og sittende i tillegg til spesiallys, faktisk kirurglys, for å utføre det nitide arbeidet.

– Alt er juks

I verkstedene skapes illusjoner, alt er juks. Malere, møbeltapetserere, snekkere og smeder forvandler lerret, isopor, jernstykker og treplanker til middelalderslott og antikke statuer.
– Dette skal bli en spansk seng, sier snekker Anne Helene Radoor, som er svært godt fornøyd med verkstedet. I taket henger kraner med vinsjer til bruk når store arbeidsstykker skal flyttes. Operaen har tre scener og kan derfor kjøre tre forestillinger samtidig. Dette er verdens mest moderne scene, alt er datastyrt. Men det er mye manuelt arbeid likevel, særlig når kulissene skal på plass. Dimensjonene er enorme og når scenegulvet plutselig erstattes av et dypt hull, er det viktig at ingen trår feil. Ingen får lov til å ignorere sperrebåndene som forteller hvor det er trygt å gå.
– Det er viktig å komme inn i en slik prosess på riktig tidspunkt, sier Maria Benestad Astrup som et råd til andre bedriftshelsetjenester som har kunder/virksomheter som skal flytte inn i nye lokaler.
– Ikke for tidlig, da får ikke planleggerne med seg hva du snakker om, og ikke for sent, da kan viktige avgjørelser alt være tatt.

Personvern og cookies