Enkle grep kan gjøre en stor forskjell

Tekst: Grethe Ettung (2010)
– Skal vi bedre den voksne befolkningens psykiske helse, må vi ta tak ute på arbeidsplassene, sier psykolog Pål Nystuen.

Angst og depresjon er de viktigste årsakene til fravær i arbeidslivet, melder psykologene Bjørnar Olsen og Pål Nystuen i boka En jobb å gjøre, fra jobbnerver til arbeidsnærvær.
– Vår påstand er at flere er syke av psykiske lidelser enn strengt tatt nødvendig, og flere kunne vært i jobb dersom ledere tar tak, kolleger viser støtte og personalavdelingene legger til rette, fastslår Nystuen.

Å se personene vi omgås

– Kan angst og depresjon forebygges ved at vi som ledere, kolleger, tillitsvalgte og verneombud er mer oppmerksomme på hvordan de rundt oss har det?
– Ofte er det ikke mer enn enkle grep som skal til, for eksempel sette av litt tid når det er nødvendig, og spørre «Hvordan går det?» eller «Kan jeg være til hjelp?» Om du har kunnskap om den eventuelle sykdommen eller ikke, spiller ingen rolle. Poenget er å se personene vi omgås.
– Mange vil sikkert kvie seg for å «bry seg» og være redd for å bli avvist?
– Frykten vår er gjerne større enn hva realiteten skulle tilsi. Begrepene som benyttes i tilknytning til sykdomsbildet gjør det mer alvorlig og medfører at vi vegrer oss. Psykiske plager forbindes ofte med noe som er unormalt og annerledes, og at det kun er ekstraordinære tiltak som hjelper, men slik er det ikke. Det er derfor vi i boka benytter banalpsykologi som omhandler de enkle grepene vi kan ta når det røyner på for enkelte, men som vi ofte ikke tenker på å ta i bruk. Ta for eksempel det å lytte. Den som ønsker å støtte gjør klokt i å være lydhør, interessere seg for personens liv og høre på hva vedkommende har å si. Vi skal ikke være profesjonelle hjelpere, men vise medmenneskelighet.
– Spør vi de som er alvorlig lidende om hva som skal til for at de skal få det bedre, svarer de «hverdagens trivialiteter». De ønsker å leve et normalt liv.

Oss og dem

Mennesker som blir sykmeldte av depresjon trenger å bli møtt med omtanke og forståelse. Men vi er alle forskjellige og kan ha ulike behov. Nystuen forteller om en kvinne som hadde vært ute av arbeidslivet i trekvart år, og som fryktet omsorg mest av alt når hun skulle tilbake i jobb. Hun skrev derfor til lederen sin og ba om å bli tatt imot som om hun hadde vært på påskeferie.
– Hun ønsket ikke at følelsene skulle bli trigget. Følelsesutbrudd er det de fleste av oss er redde for, men jeg bruker å si at det er bedre å ha følelser enn ikke å ha det, konstaterer Nystuen.
Imidlertid kan vi tilrettelegge, slik at arbeidssituasjonen gir trygghet for alle parter.
– Støtten fra kolleger og ledelse er det viktigste i mange tilfeller.

Dårlige sjefer

Langtidssykefravær på grunn av mentale lidelser som stress og depresjon, skyldes ofte dårlig støtte fra sjefen, skrev Aftenposten nylig. Artikkelen baserte seg på en omfattende undersøkelse av hvilke forhold som påvirker langtidssykefraværet blant norske arbeidstagere, utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
– Det er interessant med så vidt klare funn, men vi må være forsiktige med å plukke ut sjefen som den eneste skyldige. Som medarbeidere har vi også et ansvar. Og det er mulig å spille lederen sin god. Vi vekter lederskap og medarbeiderskap utrolig skjevt. Det er det viktig å tenke igjennom.

Dansk «hvidbog»

I Danmark har Det Nationale Forsknings­center for Arbejdsmiljø utarbeidet en «hvidbog» om mental helse og sykefravær, hvor det gis anbefalinger til tiltak som kan hjelpe sykmeldte med psykiske helse­problemer tilbake i jobb. Blant annet så vektlegges det å lage retningslinjer i bedriften for ivaretakelse av psykisk helse, det å skape en god kultur på arbeidsplassen med åpenhet om psykiske helseproblemer samt gjennomføre tiltak som fremmer helse og reduserer stress på arbeidsplassen.
– Det var en god idè! Jeg tror ofte det hjelper å sette ting på kartet, det bidrar til å normalisere det hele, man blir mindre usikker, sier Nystuen.
– En slik «hvidbog» kan være psykisk helse­hjelp i tide.

Psykisk helseregnskap

I boka En jobb å gjøre, fra jobbnerver til arbeidsnærvær slår psykologene et slag for årsregnskap i psykisk helse.
– Mange bedrifter har satt miljøregnskap på agendaen, så hvorfor ikke et psykisk helseregnskap?
Psykiske plager koster mye. Sykefravær og trygdeutgifter utgjør en del av kostnadene, men den største kostnaden er tapt produktivitet.
– Medarbeiderne er virksomhetenes viktigste ressurs. Ved å investere i menneskelig trivsel og utvikling, vil resultatet bli en vinn-vinn situasjon for bedrift og med­arbeidere. Med helse-regnskapstanken ønsker vi å trekke dette litt videre.

Stormberg

Nystuen viser til Stormberg som et eksempel. Stormberg er en bedrift som tør å tenke annerledes, og som skaper lojale medarbeidere ved å gå nye veier. Hver fjerde ansatt har en bakgrunn som har gjort det vanskelig å få innpass i arbeidslivet. Daglig leder Steinar J. Olsen, har flyttet fokuset vekk fra den tradisjonelle CV-en og hva man tidligere har gjort, til hva man ønsker å gjøre. Men samtidig som Stormberg tilrettelegger arbeidet, stilles det tydelige krav og forventninger til medarbeiderne, for bedriften skal også tjene penger.
– Vi mener denne balansen mellom trivsel og resultat kan regnskapsføres i et psykisk helseregnskap, som en del av årsrapporten i en virksomhet.

Psykolog + BHT

Olsen og Nystuen foreslår også at psykologtjenester blir en del av bedriftshelsetjenesten.
Selv arbeider de i bedriften Psykologbistand og tilbyr tjenestene sine til blant annet virksomheter som Handelshøyskolen BI og reklamebyrået McCann.
– De virksomhetene som benytter oss, bruker oss aktivt som en del av bedriftshelsetjenesten. Veiledning i tilknytning til stress- og konflikthåndtering er etterspurt, og ikke minst det at de kan få hjelp raskt er av verdi for dem. Vi ser at våre tjenester fungerer som et positivt tilskudd til hva bedriften kan tilby sine ansatte.

Personvern