Engasjert veteran

Tekst: Grethe Ettung (2006)

 

For mange er Liv-Sofie Henstad (bildet) synonymt med Arbeidsmiljøsenteret. I 1958 takket hun ja til en måneds engasjement, avgangen fant sted nærmere 40 år senere.  

– Nå er jeg inne i en krimperiode, men egentlig er jeg altetende. Liv-Sofie Henstad (75) ser kjærlig på de mange bokryggene som pryder reolene i stua. Likevel beklager hun at hun ikke leser nok, pensjonisttilværelsen er for travel.

Kontordame
En stor del av sin yrkesaktive karriere har Liv tilbragt på Arbeidsmiljøsenteret, eller Vern og Velferd, som var navnet da hun startet som kontordame. – Jeg begynte egentlig ved en tilfeldighet. Mannen min gjorde en del illustrasjonsjobber for organisasjonen, og jeg bisto han innimellom. Det var i den forbindelse direktør Tor Arnevåg lurte på om jeg kunne være behjelpelig. Han ønsket seg en effektiv og selvstendig dame som kunne ta i et tak en måneds tid. Det endte med fast ansettelse, og Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. – Det er en hedersbevisning jeg setter stor pris på, smiler den spreke 75-åringen.

Kurssekretær
Etter som årene gikk kunne Liv alt om Arbeidsmiljøsenteret. – Jeg ble involvert i det meste, etter initia­tiv fra både ledelse og kollegaer. Arbeid­et som kurssekretær ble det som etter hvert opptok det meste av tiden min. Jeg sendte ut kursinnbydelser, sørget for innkvartering, kontaktet aktuelle forelesere og fungerte som kursleder. Ikke minst var jeg opptatt av at alle hadde det bra under samlingene, at ingen skulle føle seg alene eller tilsidesatt. Stort sett gikk det meste greit, men det hendte at foredragsholdere meldte avbud i siste liten. Det var ikke særlig morsomt. Det var imidlertid èn organisasjon jeg alltid kunne stole på holdt ord når det gjaldt foredragsholdere, nemlig NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). LO derimot … Liv ler: – Ikke vet jeg hva det kom av, men det medførte jo en del ekstra arbeid med å finne en erstatter. Selv om forholdet til LO kunne vært bedre på det området, var Liv den som tok initiativet til at de kontoransatte skulle organisere seg. – Jeg syntes det var viktig og riktig. Står vi sammen, blir vi sterke. Æresbevisninger fra NTL (Norsk Tjen­estemannslag) vitner om en aktiv tid også innen fagbevegelsen.

Blomsterpike
Liv har arbeidet under en rekke direktører i Arbeidsmiljøsenteret. – Det var fine, travle år hvor senteret opplevde både medgang og motgang. Vi hadde dårlig økonomi i perioder, likevel var det alltid en optimisme å spore: evnen til å se framover og gå videre. Det er et godt tegn. Hun har mange gode minner å hente fram. – I en periode hadde både direktør og kontorsjef hund, de var ofte med på jobb. Hver morgen ble jeg møtt av en overivrig, liten dachs. Den kom farende rundt hjørnet og hoppet rett opp i fanget mitt. En riktig så trivelig åpning på dagen, spør du meg. Men så er jeg et typisk hundemenneske, selv om jeg aldri har hatt hund selv. I 1986 fylte Arbeidsmiljøsenteret 50 år. I den anledning var det mottakelse i Rådhuset, og dronning Sonja var invitert. – Jeg skulle ønske henne velkommen og overrekke blomster. For meg var det en stor ære, tror ikke jeg var spesielt nervøs. Men vet du hva jeg husker best? Hun hadde så utrolig bløt en hånd!

Personvern