En voksende motebransje

Tekst: Lars Aarønæs (2005)

De store kjøperne av arbeidstøy har oftest sine egne kolleksjoner av plagg, fordi ikke engang de store standardsortimentene oppfyller kravene til profilering eller bruk. Men selv om bransjen tilsynelatende er lite påvirket av moten, skjer det endringer i markedet. For få år tilbake skulle arbeidstøyet i produksjonsbedrifter og verksteder gjerne bestå av oransje, blå eller røde kjeledresser. Nå går det mer i retning grå og beige, og ikke minst flerfarget tøy. Plaggene blir penere, rett og slett. En annen endring er valget av stoff. Før dominerte bomull. Nå er det vanlig med blandinger av bomull og polyester. Det er heller ingen ulempe at plaggene er laget for å være mer behagelige å gå med, uansett hvilken type arbeid vi snakker om.

Klær i tariffen
Som regel har arbeidstakerne fått tariffestet hva bedriften skal yte av arbeidsplagg. Prisen per arbeidstaker kan variere mye. Innenfor kategorien innendørs serviceplagg, som det blir mer og mer av, er kostnadene per hode lav. Grunnen er at slitasjen er liten. Omvendt kan for eksempel en kjeledress i oljeindustrien være utslitt etter et par måneder. Det er derfor det er vanskelig å anslå kostnad per arbeidstaker. Men det er ikke uvanlig at arbeidstøyet koster fra 1500 til 3000 kroner per person – hvert år. Arbeidstøy er også blitt en form for ferskvare. Store kunder sitter ikke på svære lagre av klær. Hos markedslederen Wenaas er det i verste fall snakk om plagg som blir bestilt den ene dagen, skal leveres den neste. Uansett bør det ikke gå mange uker fra bestilling til leveranse. Verken leverandør eller kjøper er interessert i å sitte på store lagre av tøy, derfor er det «just in time»-prinsippet som rår.

Mer profilerende tøy
På typiske kontorarbeidsplasser går de fleste fortsatt i egenkjøpte klær. På nesten alle andre steder øker det på med profilklær. Det kan ofte være nøyaktig samme type tøy som du ville ha gått i uansett – collegegensere er ett eksempel. Forskjellen er at farger, snitt og tilbehør er valgt med enda større omhu, som del av virksomhetens profilering. Da er også bedriftens bumerker viktige. Logoer skal være synlige, men gjerne ikke dominerende. Det er innenfor denne sjangeren økningen er størst, mens arbeidstøy for industri går ned.

Må følge reglene
Noen velger fremdeles å lete innerst i eget klesskap på jakt etter arbeidsklær. Men den tendensen er avtakende. Enhver virksomhet bør sette seg ned og tenke over sine egne behov. Generelt gjelder at dagens arbeidstøy er så variert og fleksibelt at alle finner noe de kan bruke. De bør dessuten tenke på at arbeidsdagen blir lettere med spesialtilpasset tøy. Tenk bare på håndverksklær. Her er det mange gode løsninger, enten du trenger en overall med ferdig påsydd hammerholder og dobbel tommestokklomme, eller du skal ha en kjeledress med knelommer. Må arbeidstakeren krype mye rundt og stå på kne, finnes det bukser med spesielle lommer for kneputer. Slik enkelt utstyr kan forhindre mange plager i hverdagen. Hva sikkerhetstøy angår, er det dessuten viktig å være klar over dette: Blir en arbeidstaker i «bastardantrekk» utsatt for alvorlige uhell i jobben, kan også bedriften få problemer hvis det viser seg at arbeidsoppgaven krevde arbeidstøy etter spesielle regler. I dag gjelder slike regler for mange typer arbeidsoppgaver. En sterkstrømelektriker går for eksempel ikke ustraffet rundt i kjeledress med metall-glidelåser, når godkjenningen krever dresser uten en eneste metallbit. Moralen er: Tenk gjerne mote – men følg først og fremst reglene. Arbeidsmiljø nr.2 – 2005