Lavere sykefravær
– Her ble alle utfordringer og problemer identifisert. Vi fikk på bordet hva som fungerte bra i bedriften og hva som ikke fungerte så godt som ønskelig. Deretter ble det startet flere grupper som skulle se på de forskjellige delene av organisasjonen. På dette tidspunkt var vedlikehold og produksjon to helt adskilte deler innenfor bedriften. Situasjonen krevde at alle måtte kunne litt om alt. Men det ga også en arbeidssituasjon der «eierskapet» til de forskjellige funksjoner ikke var særlig stort: Hustadmarmor i Fræna har nesten 160 ansatte. Flere går døgnkontinuerlig skift. I mange slike bedrifter er sykefraværet meget høyt. Men endringene har gitt resultater: I 2002 var fraværsprosenten 5,6. I 2003 var tallet 3,4 og hittil i år har den vært på 2,7. I juli var den ca. 1,0 prosent!
Mer spesialisering
– Vi hadde usynlige «skott» mellom de forskjellige avdelingene, mellom for eksempel produksjon og vedlikehold. Det var en slags «de og oss»-holdning i stedet for en «vi»-holdning. Det ga seg utslag i manglende forståelse for hverandre og de andres problemer og utfordringer, sier Gedde-Dahl. Etter en lengre prosess der forskjellige forslag til en ny organisering ble debattert, fant man så en løsning der produksjon og vedlikehold ble mye mer integrert i hverandre. Produksjonen ved bedriften skjer i flere faser; inntak av råstoffet, primærbehandling, finmaling av råstoffet til sluttprodukt og utskiping: – Tidligere var de tre siste fasene en enhet. Vi så at hvis vi delte opp bedriften i mindre enheter ville eierforholdet for den enkelte øke, forklarer Alv Magne Kirkeslett. Han jobber som verkstedleder og er i tillegg leder i NITO lokalt og leder i bedriftsutvalget, og er også varamedlem til bedriftsstyret. – Vi foretok en ny omorganisering i 2002. Siden da har vi hatt fire driftsavsnitt med hver sin ledelse. Her jobber operatører, mekanikere og automatikere sammen med et felles ansvar for sitt produksjonsavsnitt. De jobber også på et mindre fysisk område, forteller Gedde-Dahl. – Dette har spesielt resultert i endringer for operatørene. Nå er de blitt langt mer spesialiserte. Spesielt for prosessoperatørene har dette gitt seg positive utslag på kvaliteten, supplerer Kirkeslett. – Men hva er forklaringen på det fallende sykefraværet?
De ansatte har ansvar
– Vi har hele tiden fokusert på sykefraværet og mener folk nå føler et langt større ansvar for sin arbeidsoperasjon enn det de gjorde tidligere. I tillegg har vi en ung arbeidsstokk, sier Kirkeslett som er rask med å føye til: – Men vi har også sterkt fokus på sikkerhet og det er svært, svært sjelden vi har sykefravær som følge av skader. De gangene det skjer, er det snakk om korte fravær der folk er raskt tilbake i jobb. – I tillegg er det ingen tvil om at folk trives og liker å ha ansvar. De ansatte hos oss vil rett og slett gå på jobb, mener Gedde-Dahl. – Ja, vi ser at de som har fått ansvar gjerne vil ta det ansvaret og at de derfor også er opptatt av å gjøre en skikkelig jobb, sier Kirkeslett. – Blir det ikke i en slik situasjon et press på de ansatte slik at dere risikerer å «gå på en smell» etterhvert? – Nei, det tror jeg absolutt ikke. Folk trives og går derfor på med krum hals, mener Kirkeslett. – Det kan selvsagt være en fare at dersom bedriften har gått i årevis uten fraværskader, så vil det kunne resultere i at noen kvier seg for å gi melding om en slik skade, men ikke at vedkommende velger å holde seg borte fra jobben, tror Gedde-Dahl. – Men noen vil nok nå, i motsetning til tidligere, velge å gå på jobb selv om de er litt småforkjølet. Fordi de føler et større ansvar, legger Kirkeslett til. Ved driftsseksjonen, der altså folk jobber skift, var fraværstallet under en prosent både i april, mai og juli. I mai var sykefraværet her helt nede i utrolige 0,29 prosent. – Hvordan er det mulig?
Høy takhøyde
– Noe av forklaringen er at det er på drift vi har den yngste staben, svarer Kirkeslett. Hovedverneombud Knut Evert Øksenvåg (29) sitter i møte sammen med samtlige verneombud i bedriften denne dagen. I forbindelse med en sikkerhetsuke arrangeres det verneombudsforum. Øksenvåg mener at høy fokus på sikkerhet i bedriften vil være et moment for å videreføre og opprettholde de fine tallene. – Akkurat nå starter vi en sikkerhetsuke her, sier hovedverneombudet. Sikkerhetsuken blir arrangert hvert år. Da settes det ekstra fokus på HMS og det drives sikkerhets- og miljøgjennomgang ved de enkelte avdelinger. Det arrangeres førstehjelpskurs og faglige samlinger med foredrag om støy, innemiljø og ergonomi. HMS-holdninger og verneombudsfunksjonen skal for eksempel være i fokus akkurat denne uken. – Her inviterer vi firmaer som arrangerer stands der de presenterer sikkerhetsutstyr. Bedriftshelsetjenesten holder også fordrag, forteller Øksenvåg.
Tillatt å feile
– Vi har fått en helt ny arbeidsplass her i forhold til hva som var situasjonen før omorganiseringen. Før følte jeg det kunne være et ork å gå på jobb. Nå har vi en langt større grad av samspill. Vi har flere kanaler vi kan gå gjennom og et stort nettverk vi kan spille på. Det betyr at vi har mange vi kan «kaste baller» sammen med og som vi kan diskutere problemstillinger med, sier Øksenvåg og legger til: – Nå er det mye lettere å snakke med folk. Det er ingen barrierer slik det var tidligere. Da jeg ble ansatt, sa direktør Sturla Steinsvik til meg at her er det lov å ta feil, men ikke lov å legge skjul på at man gjør det. Det har jeg lagt meg på sinnet. Her er det også lov å være uenig med ledelsen. Det er en utrolig stor takhøyde i bedriften, og det er klart at slikt bidrar til et svært godt arbeidsmiljø, understreker hovedverneombud Knut Evert Øksenvåg.
