Drar til sjøs

Tekst: Grethe Ettung (2010)

 

Yrkesfisker Harald Kristoffersen sverger til arbeidsklær med flyteelementer, Oluf-lue og E-stop når han stevner ut Oslo-fjorden midtvinters.

– Med nordakuling, snøføyke og nedisa båt nytter det ikke med klær du får kjøpt i kjedebutikkene. Kristoffersen er tiende generasjon yrkesfisker i Oslofjorden, og vet hva han snakker om.

Med Oluf-lue og termodress

Klokka er 07.45 og skøyta «Helene» ligger fortøyd mellom utstikker 3 og 4, ved Rådhuskaia. Røde, grønne og gule lanterner avtegner seg mot den svarte vinterhimmelen. En potensiell kunde sjekker fangsten. Ferske, røde reker og trinne torsker kroer seg nærmest i plastbakkene fylt med is. Det er bare å velge og vrake.
Gradestokken viser minus tolv, og fiskerne har kledd seg deretter. Det går i skinnluer og arbeidsdresser med flyteegenskaper.
– Når gradestokken viser mer enn ti kuldegrader, er det kun Oluf-lue, ull og arbeidsdress som duger, konstaterer Kristoffersen.
Lua i mykt kalveskinn og med for av ull, kan knyttes under haka eller over hodet. Dressen er lett, varm, vindtett og vanntett og innehar flyteegenskaper. Arbeidsbuksa som benyttes ellers om året, Regatta Fisherman, har innebygde flyteelementer. Skulle en person falle i vannet, sørger flyt­elementene for at vedkommende blir stående i loddrett stilling, med hode og hals godt over vannflata. Denne arbeidsbuksa kan benyttes hele året, men da må bekledningen under tilpasses årstiden.

Ull nærmest kroppen

– Godt ullundertøy er vesentlig, påpeker Kristoffersen.
Sjøl bruker han ei T-skjorte av ull innerst, dernest en langarmet ullgenser med krage og med glidelås i halsen, slik at den kan lukkes helt oppunder haka. Stillongs og en tykk fleecegenser må også til, før arbeidsdressen trekkes på.
Kristoffersen beveger seg lett og ledig på dekk, til tross for lagene med klær.
– Dressen er myk og behagelig, og det forundrer meg hvor varm den er.
Gode hansker er en del av antrekket når en kler seg med tanke på kulda.
– Jeg har forsøkt meg med både gammel­dagse hårvotter og polvotter, og har du ei arbeidsøkt hvor du jobber i ett sett med for eksempel å dra garn, så kan disse fungere. Stopper du derimot opp for å ta en pause, får du raskt et kuldeproblem.
Ellers er det myke, sterke hansker med et godt grep, som gjelder.
På føttene fungerer termostøvler med tykke såler best.
– Disse skal tåle 40 minusgrader, hevder Kristoffersen, som synes støvlene har utviklet seg til det bedre i løpet av de siste 20 åra.
For å sikre arbeidsmiljøet på best mulig måte byr «Helene» på oppvarmet dekk.
– Uansett er det viktig å være påpasselig. Vi må være ekstra på vakt vinterstid når snø og is legger seg på dekk, hydraulikk og rekkverk.

Kjekt å ha

Kristoffersen legger også inn et godt ord for bruk av E-stop.
– Det har forekommet noen stygge trålerulykker, derfor anskaffet vi E-stoppere.
En E-Stop er en trådløs nødstopp for hydraulikk og motor, beregnet for fiskere, oppdrett og fritidsbåter. E-Stop-senderen festes til arbeidsklærne. Ved fall over bord eller annen ulykke aktiveres den med et håndtrykk.
– Med en E-stop er det mulig å stoppe båtmotoren på en kilometers avstand. Blir du klemt i trålerulla, kan du bruke E-stoppen, opplyser Kristoffersen. Båtens motor og annen hydraulikk vil da automatisk stanses. I tillegg sendes en melding til alarmsentral på land, hvor alarmoperatører mottar informasjon om hvilken båt det gjelder, posisjon og tidspunkt for ulykken.

Personvern