Dette bør du sjekke på verneskoen

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Her er noen tips til hva du bør se nærmere på før du går til anskaffelse av nye vernesko.

Det finnes tusenvis av modeller og mange forskjellige bruksområder. De offisielle kravene til vernesko er lave, og informasjon fra andre enn de som nettopp vil selge deg verneskoene er vanskelig å oppdrive. De fleste brukere har liten kompetanse på hvilke krav jobbmiljøene deres setter til verneskoene, og de færreste har bedriftshelsetjenester som er til særlig hjelp i valget av sko. De seks delene av verneskoen som vi her viser til er bare et minste felles multiplum for de kravene de fleste vernesko bør opprettholde. Bruk punktene som et utgangspunkt for en samtale med selgeren av vernesko. En seriøs forhandler bør kunne si noe vettugt om det som står her, og helst enda mer.

– Må stole på selgerne
En vernesko skal i korte trekk beskytte føttene mot klemskader, fallende gjenstander, kjemikalier, skarpe og varme objekter. Bruker du vernesko på jobben, er sannsynligvis dette de skoene du bruker mest gjennom året. Derfor er det viktig at de er komfortable og ikke skader kroppen din, som de jo egentlig er ment å beskytte. Dessverre er det ikke alltid slik at vernesko som rent sikkerhetsmessig er godt utformet, tar særlig hensyn til ergonomien. De to hensynene kan lett komme i konflikt. Fottøy som ikke er riktig konstruert fører lett til problemer i både knær, legger, føtter og rygg. Ifølge Terje Haugaa, som forsker på skorelaterte muskel- og skjelettlidelser og også har gitt ut flere bøker om anatomi, har omkring halvparten av verneskobrukerne i Norge i dag en skorelatert helseplage. Smerter i legg, kne eller hæl er gjerne de første tegnene på dårlige sko. – Over halvparten av verneskoene på det norske markedet er ikke tilfredsstillende rent ergonomisk. De tvert imot skader folk, hevder Haugaa. Han mener det er et stort problem at nesten ingen utenom de som selger verneskoene har kunnskaper om vernesko. – Både blant brukere, innkjøpsansvarlige og bedriftshelsetjenester er det en enorm mangel på kompetanse, noe som gjør at de fleste rett og slett bare må stole på selgerne, sier han.

Hva skal skoene koste?
Nå er det selvfølgelig ikke en nødvendig sammenheng mellom pris og kvalitet, men, ifølge de største forhandlerne i Norge, bør en lav vernesko stort sett være av bra kvalitet hvis du investerer 600 kroner eller mer i den. Høyere vernefottøy som skoletter og skaftestøvler kan du plusse et par hundrelapper til på. Arbeidsgiver har selvfølgelig ansvaret for at vernesko brukes, der det er nødvendig. Som med mye annet verneutstyr er arbeidsgiver pålagt å risikovurdere arbeidsplassen og eventuelt pålegge bruk av vernefottøy. Hvis da en arbeidstaker ikke følger pålegget, kan han i ytterste konsekvens få sparken.

1) Tåvernhette:
Tåvernhetten skal minimum tåle at et 20 kilos lodd slippes ned på den. Kan være produsert i stål, aluminium eller kompositt, de to sistnevnte er betraktelig lettere enn stål. Kompositten leder ikke kulde, slik metall gjør, men må være tykkere for å tåle like mye som stål.

2) Støtdemping:
Den beste testen er å prøvegå skoen. Du kan også ta ut eventuell innleggsåle og trykke tomlene ned i hælpartiet. Den indre sålen skal da gi markert etter, hvis du har god støtdemping. Men vær oppmerksom på at det kan være like skadelig å dempe for mye som for lite. Det finnes to typer sko når det kommer til støtdemping, strobel- og pinnesko. Førstnevnte er mykere i sålen og demper bedre.

3) Fotklima:
Hvor varme verneskoene føles er avhengig av skoens konstruksjon. Skinn med gode pustende egenskaper hjelper, fôret og skoens overdel bør dessuten ha gode varme- og fukttransporterende egenskaper og innleggssålen må ikke hindre transporten av fotsvette ned i den indre bindsålen. Myk yttersåle gir dessuten mer friksjon og varme enn en som er hardere. Hvor godt skinnet puster, er vanskelig å sjekke, men preget, uglatt skinn puster gjerne dårlig.

4) Sklisikkerhet:
Slitesålene under skoen produseres i forskjellige typer materiale, deriblant PU, TPU og nitrilgummi. Hvilket materiale som er mest sklisikkert varierer med klima, underlag og mønsteret på skosålen. Nesten hver tredje fallskade på norske byggeplasser skyldes at folk sklir.

5) Lest:
Lesten bestemmer skoens passform. En vernesko har en hard tåvernhette, så passer ikke den nye skoen når den er ny, er det vanskelig å gå den til, slik man ofte gjør med vanlige sko. Heldigvis finnes det vernesko som produseres i opp til fire lestbredder, så får du føling med tåvernhetten – gå opp en lestbredde. Det er også smart til vinterbruk med tykke sokker. Sjekk også om du under sålen kan tegne en relativt rett linje fra midt bak på hælen til tåa ved siden av stortåa. En bananbue her er skadelig for de fleste.

6) Spikertrampsåle:
Hvis du er pålagt å beskytte deg mot spiker og andre skarpe objekter finner du slike såler i stål, dyneema og kevlar. Kevlar og dyneema er å foretrekke siden det ikke hemmer skoens bevegelse, dessuten piper det heller ikke når du går gjennom sikkerhetskontroller. Men rent sikkerhetsmessig er nok stål det beste. Kilder: Lexow, Wenaas, Univern, ICM og Terje Haugaa. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005

Personvern