– Det sosiale blir ødelagt

Tekst: Turid Børtnes (2005)
Selv om et stort flertall av befolkningen er svært godt fornøyd med røykeloven, finnes det også kritiske røster. De får vi raskt i tale på gamle Olympen, populært kalt «Lompa», på Grønland i Oslo.
Alf Johansen har tappet øl og tatt hånd om sine mange stamgjester i over fem år på det populære serveringsstedet. Han er ikke i tvil; den nye røykeloven har i stor grad ødelagt for det sosiale miljøet.

– Sosialt samlingssted
– Det er helt på jordet, her satt røykere og ikke-røykere sammen og hygget seg før. Det var nesten ingen som brukte den røykfrie avdelingen, det var ikke der du fant de sosiale og hyggelige folka og det visste ikke-røykerne også. Nå er mye av dette miljøet ødelagt, mange er forsvunnet over til steder der det er uteplasser og dermed mer behagelig å ta seg en røyk enn her, sier Johansen, som er på pletten med en ny halvliter etter et liten diskret bevegelse fra en av gjestene. Johansen tenker på gjestene sine som nå må ut på det smale fortauet for å få seg en blås enten det er vinter og bitende kaldt eller øsende regnvær, slik som da Arbeidsmiljø besøkte stedet.

Gjestene foran alt
– Hva med ditt eget arbeidsmiljø, den nye røykeloven er ikke kommet for gjestenes skyld, men for de ansatte? – Det der tror jeg er et påskudd. Men nok om det, selvfølgelig er lufta blitt litt bedre, men vi må først og fremst tenke på arbeidsplassene våre og gjestene. Dessuten var det ikke særlig dårlig luft her før, det er jo et stort lokale og svært høyt under taket. Døra står mye åpen så det er lett å få frist luft. Men det er klart at når det var stappende fullt, slik det var i helgene tidligere, merket vi jo røyken, selv om jeg som røyker ikke var særlig plaget av den. Omsetningen har gått noe ned, det var særlig merkbart en stund etter at loven trådte i kraft sommeren 2004. Nå har det tatt seg noe opp igjen, men fortsatt er det en viss omsetningssvikt. Johansen synes myndighetene kunne ha tenkt på de brune stedene som i stor grad fungerer som møteplasser for mange som ellers ville ha sittet alene hjemme, og latt de stedene innrette seg etter den gamle loven. Det er ikke de som ikke røyker, som bruker slike steder. På den måten ville de sosiale samlingsstedene og arbeidsplassene blitt bevart.

Betinget støtte
Blant gjestene i de tradisjonsrike lokalene får Johansen støtte både av røykere og ikke-røykere, selv om de sistnevnte er noe mer nyanserte i synspunktene. Karakteristikkene av den nye loven varierer fra at den er helt høl i hodet til ganske grei. To ikke-røykere ved et av «Lompas» stambord har et ganske avslappet forhold til loven, de synes både den gamle og den nye loven er grei å forholde seg til. Men det synet deles ikke av flere av røykerne, som lurer på om det er særlig sunnere å stå på fortauet rett opp i eksosen fra alle bilene i gata enn å puste inn litt røyk i lokalet. At loven er laget for å gi de ansatte et bedre arbeidsmiljø får ikke gehør, alle som jobber i denne bransjen røyker selv, mener de. De strenge røykebestemmelsene har gjort noe med miljøet, besøket har gått ned og mange bekjente har funnet seg andre steder å gå der det er mer ok å røyke enn her. Gjennomgangsmelodien er at «Lompa» og tilsvarende serveringssteder er sosiale samlingssteder der kundene kommer for å treffe kjente, lese avisen, prate og hygge seg. Slike miljø må ikke ødelegges, mener gjestene Arbeidsmiljø snakket med. Arbeidsmiljø nr.5 – 2005

Personvern og cookies