Det forvirrende sykefraværet

Tekst: Paul Norberg (2007)

Når politikere og forskere diskuterer sykefravær, er det grunn til å lytte ekstra nøye. Partiene har sine politiske og økonomiske mål som utgangspunkt, og det er sjelden at de politiske myndigheter bruker formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven som utgangspunkt for sine betraktninger om sykefraværet: «Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet». Her er det de ansattes fysiske og psykiske helse som er avgjørende; ikke bedriftenes eller samfunnets økonomiske situasjon. Men helsespørsmålet kommer sjelden fram når politikerne kommenterer sykefraværet. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en nedgang i sykefraværet på 0,1 prosentpoeng fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Er det bra eller dårlig? Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen kommenterer tallene slik: «Vi har nå hatt to kvartaler med nedgang i sykefraværet. Det er positivt, men det er fortsatt langt igjen til målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet.» Hvis han hadde hatt formålsparagrafen i tankene, kunne han ha kommentert det slik: Det er svært gledelig at det er en nedgang i antall skadde og syke, særlig med tanke på at det er høy sysselsetting, med flere eldre og kronisk syke inkludert i arbeidslivet. Jeg tar dette som et tegn på at folk har færre lidelser i sin arbeidssituasjon, og dette er en utvikling som er i tråd med ­formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven. Men det er tallmagien som er dominerende i kommentarene om sykefraværet, og da blir 0,1 prosent nedgang en positiv hendelse, men samtidig en påminnelse om at det er langt fram til sykefraværsmålet i IA-avtalen er nådd; nemlig 20 prosent reduksjon. Dermed får vi en ny holmgang om IA-avtalen. Virker den eller virker den ikke? Er det riktig å fortsette denne satsingen? NOVA-forsker Torild Hammer er den siste som har fremmet tvil om IA-avtalens virkninger. Hun er tilfreds med nedgangen i sykefraværet, men sier også at «…det er ikke dokumentert at dette skyldes IA-avtalen» (Aftenposten 19. september 2007). Hennes forskning viste at sykefraværet ikke ble mer redusert i bedrifter med IA-avtale enn i bedrifter uten avtale. Hun konkluderer derfor med at det er lite sannsynlig at nedgangen skyldes IA-avtalen. Og skriver videre: «Likevel kan vi ikke uten videre slutte at IA-avtalen har de tilsiktede effekter. Dessuten drives det nok mye godt IA-arbeid i mindre bedrifter uten slik avtale.» Men det er da åpenbart at det drives mye godt IA-arbeid i virksomheter som ikke har slike avtaler. Idéene og tiltakene som er fremkommet på grunn av det langvarige arbeidet med inkluderende arbeidsliv, har naturligvis nedfelt seg i det generelle arbeidsmiljø-arbeidet i store og små private og offentlige virksomheter. Det har muligens også gått forskeren hus forbi at viktige deler av IA-avtalen nå omfatter hele arbeidslivet; blant annet fordi dette ble implementert i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft for snaut to år siden.

Personvern og cookies