Det finnes ikke universelle beskyttelseshansker

(2002)
– Arbeid med kjemikalier og farlige stoffer kan føre til risiko for hudirritasjon, eksem eller allergi som følge av hudkontakt. Dette kan spesielt oppstå dersom huden blir utsatt for stoffer som farve, lakk og organiske løsemidler eller polymerbaserte materialer, sier cand. scient. Siri M. Hetland og cand. scient. Renè Fuhlendorff i MILJØ–KJEMI, Norsk Miljø Senter.

– Dessuten kan en del kjemikalier være hudgjennomtrengelige og skade vitale organer. I utgangspunktet bør ingen komme i direkte berøring med kjemiske produkter, men det finnes arbeidsprosesser hvor dette ikke lar seg gjøre. I slike tilfeller er det nødvendig å benytte beskyttelseshansker. Med den rette beskyttelseshansken kan risikoen for hudkontakt reduseres markant. Det er imidlertid stor forskjell på beskyttelseshansker. La det være sagt med det samme: En dårlig hanske er ofte verre enn ingen hanske, advarer Siri M. Hetland.
Vanskelig å velge
– Det kan være vanskelig å velge den rette beskyttelseshansken. Dette gjelder spesielt hvis det er nødvendig å beskytte seg mot et komplekst sammensatt produkt bestående av flere komponenter. Det er ikke alltid mulig å sikre seg en effektiv beskyttelseshanske ved å hente dokumentasjon fra tabeller, databaser og lignende. Det finnes ikke en universell beskyttelseshanske for alle kjemikalier. Dersom en hanske for eksempel er velegnet som beskyttelse mot to løsemidler, er ikke dette ensbetydende med at den samtidig beskytter effektivt mot en blanding av disse to. Beskyttelseshansker består ofte av en elastomér eller et termoplastisk kunststoff. Når det blir fuktig og varmt inne i hansken, øker risikoen for hudkontakt med kjemikaliene fordi den fuktige og varme atmosfæren kan lede til økt transport av kjemikalier gjennom hansken, understreker Renè Fuhlendorff. Normalt foregår testing av hansker ved 23°C. Hansketest gjennomført av MILJØ KJEMI for de tyske yrkesskadeforsikringer har vist at dersom hansker testes ved 35°C vil gjennombruddstiden reduseres markant. Ofte er det snakk om to til tre ganger kortere gjennombruddstid enn det som er angitt på de tekniske databladene. Hanskenes beskyttelse er tidsbegrenset. Produktenes kjemikaliesammensetning vil ofte påvirke hanskenes beskyttelseseffekt. Hanskematerialet kan nedbrytes eller oppløses – og kjemikaliene kan trenge raskere gjennom hansken enn den angitte gjennombruddstiden. Hansken kan derfor være ubrukelig uten at det kan ses på den. Ofte er en test av det enkelte helt spesifikke produkt den eneste mulighet for i praksis å dokumentere i hvor høy grad det er snakk om en reell beskyttelse av huden.

Slik testes hansker
Ved hansketesting måles permeabiliteten – det vil si gjennomtrengningen – av et kjemisk stoff gjennom et veldefinert utsnitt av hansken. Hanskematerialet spennes opp i en testcelle med betingelser som simulerer typiske arbeidsforhold – eksempelvis ved 37 °C og utstrakt 20 %. På yttersiden av hansken tilføres produktet man ønsker å teste. På innsiden samles stoffene som eventuelt vandrer gjennom hanskematerialet opp på et velegnet oppsamlingsmedium. Deretter analyseres oppsamlingsmediet, og konsentrasjonen av oppsamlede stoffer bestemmes.

Allergi som følge av hansken
-Selve hanskematerialet kan medføre en risiko for allergi på grunn av den tette kontakt med huden – og den mer fuktige atmosfære som oppstår på innsiden av hansken. Et velkjent eksempel er allergi fra latex-hansker. Denne allergiformen skyldes et restinnhold i av proteiner fra den opprinnelige (naturlige) latex-saften som denne gummitypen er fremstilt av. Lærhansker kan inneholde krom(VI)-forbindelser i store mengder. Krom(VI)-forbindelsene stammer fra garvingen og er allergifremkallende. Det er utarbeidet europeiske normer med testmetoder for kontroll av innhold av latex-proteiner og krom i hanskematerialer, sier Hetland og Fuhlendorff.

Personvern