– Det er ute i arbeids- livet vi skal lykkes!

Tekst: Ellen Marie Arefjord (2003)
Det var da turmannen Einar Wold fikk spørsmål om han er en utstyrsfreak at han svarte “nei, det held’ at det virke”. Og det mener han også som sjef for den ferske 25-års jubilanten, Arbeidstilsynets 2. distrikt i Oslo.

– Æ lik’ itj trappa! Trappa distriktssjef Einar Wold (59) snakker om, er den som går opp til åttende etasje i Oslo City-bygget i Oslo, der han har sitt kontor som leder av 2.distrikt av Arbeidstilsynet. Men selv om han ikke liker den, trimmer han oppover så ofte han kan. – Kjedelig trapp! fortsetter Wold. – Brannteknisk sikkert helt i orden. Men ensom. Treffer sjelden folk. Sosialt sett en gær’n trapp. Er ikke noe mot trappa på Radiumhospitalet. Den var som Karl Johan i forhold…full av folk! Trappegangene på “Radiumen” kjenner han meget godt, etter over 20 år i ulike funksjoner på hospitalet. Han var først stipendiat og forsker på Instituttet for kreftforskning i 12 år, og i neste bolk var tittelen avdelingssjef og leder av verneavdelingen. Her sto arbeidsmiljø i vid betydning i høysetet. Wold var blant annet med på å bygge opp AKAN-arbeidet ved Det Norske Radiumhospitalet (DNR), og sto sentralt i prosjektet om et røykfritt sykehus for de ansatte. Han hadde vært på DNR i 24 år og var selv 49 da han skiftet jobb. – Det kosta meg to fat, sier han tørt. Det ene fatet kunne han fått til sin egen 50-års dag, det andre for et kvart hundreårs ansettelse. I steden takket han for seg, søkte og fikk i 1993 den stillingen han fortsatt har.

Var noe annet i 1960!
Han er trønder, Einar Wold. Byen er Trondheim, og laget er Rosenborg. Men ikke så intenst at han så cupfinalen nylig. Greit nok, selvfølgelig, at “troillongan” slo Bodø-Glimt. – Nei, mitt største fotballminne er fra da Rosenborg vant over Odd, etter en omkamp i 1960. Laget kom hjem som helter, og jeg sto på jernbanestasjonen og jublet, minnes han som den gang var 16 år. – Utrolig stemning! Med begeistringen fra den gang friskt i minne svitsjer han over til en annen by med en patriotisme han også har stor sans for: Bergen. Hjembyen til kona. Han synes langt på vei de to byene er likeverdige, bortsett fra disse Hanseatene, da. Og han ser ikke helt bort fra at han en gang kan havne der…det spørs på fruen. Eller på jobb eller pensjonistliv eller hva det kan bli. Foreløpig er det jobben i distriktet som gjelder. Et distrikt som nylig feiret 25-års jubileum, med hyggelig “åpen dag” på kontoret for de knapt 40 ansatte og viktige samarbeidspartnere.

Møkk, post og vask
Trondhjemmeren har bodd ulike steder i hjembyen, men mest på Elgeseter. Ikke langt fra NTH, som man sa den gangen. NTNU kalles den nå. – Jeg gikk på ski på Høyskolebakken, og trodde skolen het høyskolen fordi den lå så høyt! Selv ble han cand.mag i fysikk, matematikk og kjemi på Universitetet i Trondheim i 1968, og cand.real, med hovedfag i biofysikk samme sted to år senere. I dag er han av dem som er bekymret for at matematikk har tapt litt terreng blant skoleelever. Han kunne snakket mye om det… – Når fikk du ditt første kjemisett? – Ja, si det? Jeg husker ikke, annet enn at jeg nok er mer teoretiker, ikke en pusler. Har sterkere naturfaglig legning enn språklig, svarer han som har en solid utdannelse – men som startet sitt yrkesliv med en ekte møkkajobb. – Joda, jeg har hatt sommerjobb som møkkakjører på en gård i Klæbu. Veldig nyttig erfaring. Og jeg hadde “rute 1” i Trondheim som postbud et par somre. Renhold har jeg også prøvd. – Er du stadig flink til å vaske? – Er ganske god på vinduer. Har drag på nalen!

Kan knekke koder
Hva han også er god på, ifølge direktør Ivar Leveraas, er å skrive et brev til sine ansatte på slutten av året, der han summerer opp hvor tilsynet står og hvilke arbeidsoppgaver som venter. Et skriv hvor han konkretiserer føringene fra direktoratet, og tar opp hva oppgavene vil bety for dem. Lar de ansatte få del i hans tankegang, rett og slett. – Leveraas kaller deg kreativ og filosofisk? – Å, gjør han det? Jeg kan vel tillate meg å gå for det første…jeg prøve ofte å tenke på andre måter for å gjøre ting bedre. Hoppe litt ut av sporet, kan du si. Men jeg liker ikke så godt å bli kalt filosofisk. Det kan virke litt livsfjernt. Jeg er mer opptatt av realitetene. Det var nok hovedgrunnen til at jeg gikk ut av forskningen. Men jeg har vel dradd med meg noe av analysen og systematikken derfra og fra studiene, svarer Einar Wold, som har hospitert ett år i Direktoratet for Arbeidstilsynet under nettopp direktør Ivar Leveraas. Et annet år som ga nyttig lærdom var da 20-årige Einar Wold tok førstegangstjenesten i Luftforsvaret. Der ble korporalen chifferoperatør. – Dechiffrering høres mystisk ut… – Nei, det er ikke så rart. Det dreier seg bare om å kunne oversette noe tilsynelatende uforståelig fordi du kan koden. Barn har noe av det samme med røverspråk eller at man forskyver alle bokstaver et hakk. I prinsippet enkelt, sier han nøkternt.

Usikkert for jubilanten
Sindigheten preger fortsatt samtalen, selv når vi kommer inn på at en viss usikkerhet preger arbeidsstedet i jubileumsåret: – Om distriktet blir 27 eller 28 år gammelt i sin nåværende form – se det er lite trolig. Dette er en uforutsigbar, politisk sak. Men hva jeg kan si er at det skjer en betydelig omorganisering i etaten. Noen av de elleve distriktskontorene kan bli slått sammen til større regioner, inkludert at sentrene kan flyttes. Det er ikke en gang sikkert at et regionsenter blir liggende i Oslo. Så sannsynligheten er der for at folk må flytte på seg. Kanskje pendle. Victor Norman snur på steiner og… – Unnskyld at jeg avbryter: liker du det? – Jeg synes på en måte det er OK. Det er en ny tid, vi må tilpasse oss. Men det er klart, mange opplever omveltingen som et problem, som skaper uro i etaten. Det er viktig at vi greier å ta vare på medarbeiderne. Jeg tror kanskje vi ville gjort det på en mykere måte hvis vi skulle styrt selv. Skjønt, spørsmålet er om vi ville gjort det… Uansett ny styringsform vil tilsynene landet over beholde sin overordnede oppgave: å tilrettelegge arbeidet og ivareta arbeidstakeres helse, miljø og sikkerhet. Både sentralt og gjennom verneombudene, som er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål. – Jeg tror det i stadig større grad er trender og avgjørelser høyt oppe i styringssystemene som styrer arbeidsmiljøet. De tre viktigste stikkordene for godt arbeidsmiljø i dag mener jeg er: god planlegging, god organisering og respekt for menneskene.

“Skumle svarte bokser”
– Hvordan ser du på dagens arbeidsliv? Nedbemanning, innskrenkninger, nedskjæringer, outsourcing… – Igjen, vi må akseptere at samfunnet endrer seg. Dermed også vårt fokus. Men vi må ikke ta knekken på det enkelte mennesket for det! Selv de som ikke får plass videre må bli ivaretatt, slik at de ser seg i stand til å gå på noe nytt. Wold nevner spesielt Forsvaret som en arbeidsplass i stor forandring. – Stortinget har lov å beslutte en nedbemanning av Forsvaret, men det er viktig at forsvarssjefen styrer på en god måte. Han har også tanker om “det nye Europa”, når EU utvides og nye land kommer til. Polen, Baltikum. – Allerede i dag møter vi arbeidstakere fra disse landene som på grunn av sin lavere levestandard ofte tilbys uverdige arbeidsforhold når de tar jobb i Norge. Oppgaven vår blir å bidra til at alle møter samme sikkerhet og verdighet på våre arbeidsplasser, uansett hvor de kommer fra. Einar Wold har også tanker om den moderne tid, der “svarte bokser” gir forte svar på det man jobbet fram manuelt før, skritt for skritt. Han henter et tenkt eksempel fra sin bakgrunn på lab’en, der han analyserte blodprøver. I dag gir en maskin svaret på direkten. – Litt skummelt at man mister følelsen av hva som egentlig skjer, sier den gamle forskeren.

Kjenner begge kulturer
Når det gjelder distriktet Einar Wold er sjef for, er hans policy at de ansatte først skal ha vært i annet arbeid. Med andre ord ha egenerfaring fra yrkeslivet. Og han er også glad for at de har fått en ansatt med innvandrerbakgrunn, som også fylte kravet at hun kjenner det norske arbeidslivet godt. Ja, den norske virkeligheten. – Det har betydd mye for holdningene våre å få et fremmekulturelt innslag i staben. Er noe med å få et ansikt på en som representerer en gruppe arbeidstakere hvor vi har en stor jobb å gjøre. – Hva tenker du på? – Jo, at mange arbeidstakere, med annen etnisk bakgrunn, lett kan oppfatte vårt tilsyn som en slags politimyndighet. Og mange av dem har svært dårlig erfaring med politiet i hjemlandet. Vi må få dem til å forstå at vi spiller på lag med arbeidstakere, at vi er der til deres beste. Vi trenger inspektører som kan bygge bro mellom deres kulturer og våre egne arbeidslivsverdier, sier Einar Wold. Sitt samfunnsengasjement har Wold for eksempel tatt ut ved å følge opp sine tre barn på Steinerskolen. Og blir stikkordet Hebron, så er han der. Og velger denne måten å ordlegge seg på:

Solidaritet og perspektiv
– Mitt privilegium som sjef er at jeg kan si ja eller nei til ting. Jeg sa med glede ja da vår mann André Kaarud, en av seniorinspektørene, kom med et forslag om å gjøre en innsats i Palestina. Han er gammel raddis med rot i fagbevegelsen, en idealist som ønsket å gjøre noe praktisk i en betent del av verden. Idéen er litt en følge av Oslo-avtalen, og vi har gått inn i et prosjekt i skoindustrien, der vi ivaretar arbeidere som er eksponert for lim og løsemidler i små verksteder. Vi har gitt litt utstyr og André har drevet opplæring. Kolleger av ham fra snekker- og tømrerfaget og andre, har vært der nede flere ganger. – Har du vært der selv? – Jada, en komprimert weekend hvor jeg fikk veldig godt innblikk i virksomheten, og også rakk besøk i Gaza. Var tankevekkende å se landområder hvor to samfunn sliter hverandre i stykker, beskriver Einar Wold, og legger til at han er veldig glad for at Kaarud har trukket inn en så fin oppgave som dette, som står for solidaritet og gir perspektiver i forhold til egen hverdag. – Men for all del: Jeg spiller en liten rolle. Dette er André’s sak! – Men i distriktet spiller du en rolle? – Som sjef gjør jeg vel det. Og jeg vil si det slik: du spurte, da vi snakket om at jeg liker å gå på tur, om jeg er en utstyrsfreak. Jeg svarte vel at nei, det viktigste er at det virker. Slik vil jeg gjerne være som leder også, i den betydning at vi ikke har råd til å være perfeksjonistiske i ett og alt. Det er ute i arbeidslivet resultatene skal vises. Det er der vi skal lykkes! – Er du redd for framtida, yrkesmessig? – Nei – æ trur æ ska’ fikse det så’ kjæm.

Personvern