Det brenner for mye i landbruket

Tekst: Turid Børtnes (2009)

 

Årlig brenner det på 400 gårdsbruk. Folk mister arbeidsplassen, hjemmet og dyra sine. 

Jan Elgvang, fagsjef i Landbrukets HMS-tjeneste og sekretær i landbrukets brannvernkomite, opplyser at det er over 1.000 branntilløp i landbruket hvert eneste år. 400 av disse utvikler seg til en brann. – Det brenner til tross for svært mye fokus på brannforebygging. Myndighetene, forsikringsselskapene og næringen selv legger store ressurser i dette arbeidet. Men bonden kan også gjøre mye for å forhindre at det oppstår brann, hevder Elgvang.
Godkjent alarmanlegg
I dag har rundt 85 prosent av alle gårdsbruk med husdyr montert godkjent alarmanlegg. Elgvang mener at dette er en viktig årsak til at det ikke brenner enda mer, og alarm kan også være med på å hindre at branntilløpene utvikler seg til storbranner.
– Mange sier at de kvier seg for å montere alarmanlegg på grunn av mange feilmeldinger og falske alarmer. Er dette et problem?
– Det har vært det. Men dagens anlegg er gode, de er langt bedre enn de var før. Problemet kan være monteringen, de skal installeres av en elektriker og det er ikke alle som har god nok kompetanse på dette området.
Elgvang forklarer at det særlig kan oppstå feil ved detektoren. Det bør meldes til leverandøren av anlegget, da blir det rettet gratis hvis anlegget er installert forskriftsmessig.

– Må kunne slokke
Men til tross for at et stort flertall har brannalarm og den fungerer som den skal, brenner gården likevel.
– Det kan nok skyldes for ensidig vekt på at det er installert alarm. Det hjelper ikke med alarm dersom bonden ikke er i stand til å starte slokkearbeidet selv. Svært ofte ligger det lokale brannvesenet så langt unna at låven kan være helt overtent før de rekker frem.
Slokkearbeidet må begynne med en gang. Elgvang peker på tilstrekkelig med effektive slokkemidler og kunnskap i å bruke dem som en forutsetning for å stoppe et branntilløp før det utvikler seg fatalt.

Rutiner og kunnskap
Gode rutiner kan forebygge mange branntilløp. Med det mener Elgvang jevnlige vedlikeholdsrunder på gården, gjennomgang av det elektriske anlegget med blant annet sikringsskap og kontakter, gjerne etablere en serviceavtale, sørge for godt renhold og orden og at vann og andre slokkemidler er tilgjengelige og fungerer som de skal.
– Kunnskap er et nøkkelord, vi opplever ofte at det mangler kompetanse både når det gjelder forebyggende arbeid og aktivt brannvern.
Elgvang nevner valg av riktige materialer til for eksempel elektriske anlegg. Elektriske kontakter og støpsler kan kjøpes billig, men det kan ende helt galt hvis de ikke passer til det de skal brukes til. Mange steder i et fjøs eller en stall bør slikt materiell tåle fuktighet og vann. Det hjelper heller ikke at utstyr er CE-merket hvis det benyttes i helt andre miljøer enn det er laget for.
Det er ofte både mye støv og fuktighet i driftsbygninger med husdyr. Godt renhold er viktig, men det er mange steder det absolutt ikke må brukes høytrykksspyler, det kan ødelegge blant annet elektriske installasjoner.

Økonomi
Ved siden av kunnskap og holdninger peker Elgvang også på økonomi som en faktor som kan ligge bak alle brannene. Landbruket har generelt dårlig økonomisk bæreevne. Det kan føre til at det blir spart på vedlikehold og investeringer rundt brannvern.
Små ressurser kan føre til at dette blir en salderingspost både når det gjelder vedlikehold, nye investeringer og nybygg.

Personvern og cookies