Den tredje vei

Foto/Tekst: Jan Tveita

– Målet vårt er å være en nøytral partner som bringer kunnskapsbaserte fakta og formidler kompetanse om det gode arbeidsmiljøet. Vi skal være «Den tredje vei».

Dette sier Kjetil A. Vedøy, direktør ved Arbeidsmiljøsenteret, som i år feier sitt 80-årsjubileum.
– Det var Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet fra 1935 som førte til at Arbeidsmiljøsenteret ble etablert i 1936, forteller Vedøy, som selv har jobbet med arbeidsmiljø og HMS i nesten 20 år. Engasjementet har han fremdeles i behold.

I ti år har han vært konsulent, kurs- og foredragsholder. Han er sertifisert i team og personprofilverktøy, samt i organisasjonskartlegging, og brukes mye i konflikthåndtering der ledere er involvert. Han kan skilte med mer enn 15 års yrkeserfaring som leder, blant annet ved en arbeidsmarkedsbedrift, og han har vært personalsjef i IKEA.
Av utdanning har han en mastergrad i strategisk ledelse fra NHH, en storfagseksamen i sosialantropologi og en bachelor i organisasjonspsykologi fra universitetet.

– Hva betyr «Den tredje vei»?

– Det betyr at vi skal bidra til å skape det gode og trygge arbeidsmiljøet ute i virksomhetene ved å bringe til torgs faktabaserte kunnskaper og kompetanse, sier Vedøy.
– «Den tredje vei» innebærer at vi ikke kan forhandle oss fram til det gode arbeidsmiljøet.
Det er nemlig ikke forhandlingsbart. Det er viktig at partene i arbeidslivet unngår rolleblanding. Det er ikke ønskelig at partene skal koble arbeidsmiljøet opp mot lønnsforhandlinger eller bruke arbeidsmiljøet som brekkstang i forhandlingene. Om arbeidsoppgavene hoper seg opp, har vi forskrifter og arbeidsmiljøfora som håndterer dette, understreker han.
– Sagt med andre ord: Vi skal ikke måtte slåss om et lovlig arbeidsmiljø. Blir arbeidsmiljø-lovgivningen systematisk brutt, så skal saken havne på Arbeidstilsynets bord.
Dersom arbeidspresset er større enn ressursene i virksomheten, skal det gjennomføres en risikovurdering, eventuelt settes inn mer ressurser som et ledd i en total handlingsplan for et bedre arbeidsmiljø. Mer ressurser i seg selv løser ingen problemer.
– Dette er helt legitime tema å diskutere i arbeidslivet, men Arbeidsmiljøsenterets rolle er å opplyse om hvilke fora og hvilke tiltak man eventuelt skal ta i bruk i en situasjon der partene anser arbeidsmiljøet for å være en utfordring og et problem, forklarer Vedøy.

Sterke verneorganisasjoner

– Vår store visjon er å bygge sterke verneorganisasjoner på arbeidsplassene. Dette gjør verneombudene – i samspill med ledelsen – til sentrale aktører i arbeidsmiljøarbeidet. I offentlig sektor er mellom 70 og 80 prosent av de ansatte fagorganisert. Her kan vi oppnå vernetiltak med et visst trykk. I privat sektor er organisasjonsgraden betydelig lavere, rundt 23 prosent. – Men dette betyr ikke at det er bare de sterke i offentlig sektor som skal et godt arbeidsmiljø fordi de har høy organiseringsgrad. Skal vi unngå et todelt arbeidsmarked, må verneorganisasjonene være like sterke i både privat og offentlig sektor. Her må vi bruke verneorganisasjonene når vi skal bedre arbeidsmiljøet, slik loven krever. Partene skal skape det gode arbeidsmiljøet sammen. Arbeidsmiljøsenterets oppgave er å lære partene hva som er korrekt saksgang for å lykkes med dette.

Organisasjonsgraden synker

Organisasjonsgraden synker i Norge for hvert år. Bransjer med lav organisasjonsgrad, som bygg og anlegg og renhold, mangler dessuten ofte godt utbygde vernetjenester.
– Selv om folk velger å ikke organisere seg, skal virksomheten likevel ha en vernetjeneste og et arbeidsmiljøutvalg (AMU).
Desto lavere organisasjonsgrad, desto viktigere blir det å ta vare på arbeidsmiljøsamarbeidet gjennom verneorganisasjonen.
Det har vist seg å ha god effekt, understreker Vedøy. Han berømmer ordningen med regionale verneombud (RVO): – I bransjer der vi har fått inn regionale verneombud, har disse bidratt til å løfte arbeidsmiljøet betraktelig, sier han. Et hjertesukk i denne forbindelse: – I loven er det bestemt at enhver virksomhet skal melde inn daglig leder og styremedlemmer. Men det finnes ingen registre over verneombud. Det ville gitt vernearbeidet et skikkelig løft, mener Vedøy.

– Hva er et godt arbeidsmiljø?

– Gode arbeidskolleger er kjempeviktig for arbeidsmiljøopplevelsen til den enkelte. I tillegg kjennetegnes det gode arbeidsmiljøet ved at lederne har et blikk for hvert enkelt individ på arbeidsplassen, ikke bare for tjenesten eller produktet. Dette innebærer i praksis at ledere skal gjennomføre medarbeidersamtaler, tilby opplæring og lage kompetanseplaner for de ansatte. – Der arbeidsmiljøet er godt, har de ansatte også et godt forhold til sjefen. Terskelen for å snakke med ham eller henne er lav, og dialogen mellom partene er god, utdyper han. – Vi som jobber med arbeidsmiljø til daglig, sier at et godt arbeidsmiljø er et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysisk og psykisk skade, der det jobbes systematisk med HMS.

– Har vi nordmenn et godt arbeidsmiljø?

– De aller fleste nordmenn har et godt arbeidsmiljø, men samtidig er det klart at noen av oss har det tøft på jobben. Det kan dreie seg om psykiske belastninger, psykososiale forhold eller at folk har mistet forbindelsen til arbeidslivet. Enkelte havner utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom. Dette gjelder dessverre for en stor del ungdom som dermed kanskje aldri får skikkelig innpass i arbeidslivet, avslutter Kjetil A. Vedøy.

Artikkelen stod på trykk i HMS-magasinet nr. 5/2016
Foto og tekst: Jan Tveita (jan@askmedia.no)

Personvern