Den moderne kvinnefellen

Tekst: Turid Børtnes (2007)
Det kan se ut som om kvinner i helse- og omsorgsyrker har havnet i den moderne arbeidsfellen; de skal gjøre karriere, men også ta seg av barna. Resultatet er blitt mange deltidsstillinger i helsevesenet, noen med svært små stillingsbrøker. 
Sykehus og øvrige helseinstitusjoner, som har problemer med å få dekket opp helgevakter og andre ubekvemme vakter, løser dette problemet ved å ansette sykepleiere i reduserte stillinger. Ved behov kalles de inn som ekstravakter. En vanlig stillingsbrøk er fra 70-80 prosent og nedover.

Interne vikarkontorer
Mange sykehus har opprettet interne vikarkontorer. De sykepleierne som har deltidsstilling, men ønsker å arbeide mer, kan få ekstra arbeid gjennom sykehusets vikarpool. På den måten får helseinstitusjonen turnusen til å gå opp, og de sparer penger. – Dette kunne vært greit dersom de som ønsket heltidsstilling hadde fått det, og sykehusene hadde sørget for en tilstrekkelig grunnbemanning, sier forsker ­Rannveig Dahle ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Da kunne sykehusene benyttet vikarpoolen ved sykdom og annet uventet fravær. Slik det er nå betaler sykepleierne prisen, de får uoversiktlige og uforutsigbare arbeidsdager og -uker og mye ubekvem arbeidstid. Dahle har, sammen med Marianne Midthus Østby, forsket på bruk av medisinske vikarer og virkningene av loven om inn- og utleie av medisinsk helsepersonell, som kom i 2001.

Store omkostninger
– Da loven kom, ble det i store medieoppslag spådd at sykehusene ville tømmes for sykepleiere som alle ville søke seg over til vikarbyråene der de kunne tjene mye bedre og selv styre arbeidstiden sin. Slik gikk det ikke, slår Dahle fast. Da loven ble innført, var det stor fru­strasjon blant sykepleierne, de hadde lav lønn i forhold til legene, manglende bemanning og rigide turnusplaner. En del av sykepleierne tok jobb i de private vikarbyråene for en viss periode, men etter en tid fant de fleste ut at omkostningene ble for store. Nå er det bare rundt 1 prosent, det vil si ca 1.000 sykepleiere som jobber fast i ­private vikarbyråer. De erfarte at det er slitsomt å ikke ha noe fast arbeidssted, men måtte forholde seg til nye steder og arbeidskolleger hele tiden. Mange savnet et godt arbeidsfellesskap og -kolleger. De fikk heller ikke særlig innflytelse på egen arbeidssituasjon når de hele tiden måtte tilpasse seg nye arbeidssteder med sine innarbeidede ­mønstre. Sykehusene fant også svært fort ut at det ble for dyrt å leie inn ekstern arbeidskraft, de laget i stedet sine egne løsninger med interne vikarpooler.

Arbeidsfelle
Mange kvinner, særlig dem med små barn, ønsker å arbeide deltid, men ­Rannveig Dahle reagerer på at de som ønsker heltidsstilling, ikke får det. Hun tror at bruken av deltidsstillinger bare vil øke fordi sykehusene har funnet ut at dette er en måte å skaffe seg fleksibel arbeidskraft på, uten at det koster noe særlig ekstra. – Bildet av kvinnelige arbeidstakere er ­kuppet av arbeidsgiverne og fremstiller kvinnene som om de er småbarnsmødre hele sitt yrkesaktive liv, mener hun. Mange erfarer også at det å være kvinne og småbarnsmor er en effektiv karrierestopper. Dahle påpeker at disse kvinnene blir fanget i en ny felle, der tradisjonelle tanke­mønstre møter en moderne virkelighet. De skal klare jobben sin, men samtidig forventer samfunnet at kvinnene fortsatt har hovedansvaret for barna. Helse- og sosialminister Sylvia Brustad har sagt at regjeringen skal rydde opp i all den ufrivillige deltiden med små stillingsbrøker, dette er et arbeid forsker Rannveig Dahle er svært spent på resultatet av.

Personvern og cookies