Deltid hindrer likestilling

Tekst: Turid Børtnes (2003)
Det ser ikke ut som om regjeringen er opptatt av likestilling, den overser i hvert fall likestillingsperspektivet når det gjelder deltid, mener likestillingsombud Kristin Mile.
Regjeringen er nå i ferd med å sette ned et utvalg som skal vurdere deltid i arbeidslivet, men de likestillingsmessige konsekvensene er ikke tatt med i mandatet, noe likestillingsombudet reagerer sterkt på. – Deltid er typisk kvinneproblematikk, det er noe «alle» er klar over, sier nestleder hos likestillingsombudet, Lars Christensen. Han tror det kan være mange grunner til at regjeringen velger å overse dette, hovedfokus for det nye utvalget er først og fremst satt på arbeidskraftbehovet og utnyttelse av ressurser. Utvalget er nedsatt på bakgrunn av det inntektspolitiske arbeidet i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Det skal være ferdig med sin innstilling innen 1. oktober 2004.

Klart kjønnsperspektiv
Likestillingsombudet viser til at det er få områder i arbeidslivet som har et mer åpenbart og innlysende kjønnsperspektiv enn kvinners deltidsbruk. 43 prosent av alle yrkesaktive kvinner arbeider deltid, mot under 10 prosent for menn. For svært mange av de deltidsarbeidende kvinnene er denne ordningen høyst ufrivillig, mange ønsker mer å gjøre eller en hel stilling uten å få det. Arbeidsgiverne mener at de har fordeler av en slik arbeidstidsordning, arbeidet fordeles på flere og de slipper derfor overtidsbetaling. Det blir enklere å legge opp vaktordninger, for eksempel innen helsevesenet. Mile er også skeptisk til hvor frivillig deltiden egentlig er for den kategorien kvinner som har valgt deltid fordi den samlede arbeidsbelastningen er for hard.

Sammensatt
Likestillingsombudet etterlyser en vurdering av årsakene til at det først og fremst er kvinner som velger deltid. Forklaringer som at småbarnsforeldre må ha redusert arbeidstid på grunn av tidsklemma gjelder stort sett bare kvinnene, småbarnsfedre derimot hører til de gruppene som arbeider mest overtid. Kvinners bruk av deltid har flere årsaker, mange har så slitsomme jobber at de ikke klarer å jobbe full tid. Likestillingsombudet peker også på at noen velger deltid av helt andre årsaker, de har en ektefelle som tjener mer enn nok til hele familien og prioriterer derfor å bruke tiden på andre ting enn lønnsarbeid. Sett i et historisk perspektiv har både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden hatt sammenfallende interesser når det gjelder deltid, mener likestillingsombudet. Det har gitt kvinner en mulighet til å gradvis gå fra hjemmearbeid til yrkesliv. Arbeidsgiverne på sin side har vært tjent med en fleksibel arbeidsstyrke, særlig i kvinnedominerte sektorer som pleie- og omsorgsarbeid.

Opprettholder kjønnsrollene
Deltid er med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller, lønnsnivået i de sektorene der deltid dominerer er slik at det er svært vanskelig å klare seg uten en full stilling. De fleste deltidsarbeidende kvinner er derfor avhengig av å bli delvis forsørget av ektefelle eller samboer. På den måten blir et arbeidsmarked der en så stor del av kvinnene arbeider deltid et hinder for likestilling mellom kjønnene. Deltid er også en av de viktigste årsakene til at kvinner kommer langt dårligere ut enn menn som pensjonister. Det er ikke urimelig dersom redusert arbeidstid og delvis forsørgelse er et helt frivillig valg fra kvinnenes side. Men det er noe helt annet dersom kvinner må jobbe med redusert arbeidstid for å holde ut en tung og belastende jobb og etterpå ender med en lav pensjon. Likestillingsombudet peker på at organiseringen av arbeidslivet har endret seg svært lite som følge av kvinners økte sysselsetting. De fleste jobber fortsatt som de har en hjemmeværende ektefelle. Skal vi få en økt forståelse av problematikken rundt deltid, må vi også se på menns arbeidsmønster.

Personvern og cookies