Data – ikke så farlig som vi tror

Tekst: Turid Børtnes (2009)

– Dataarbeidsplassene fører ikke til så mange muskel- og skjelett­sykdommer som de fleste tror.

Dette var den litt overraskende konklusjonen til seniorrådgiver og fysioterapeut Inger Helene Gudding og overlege Morten Wærsted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i forbindelse med en gjennomgang av et stort internasjonalt forskningsmateriale. Wærsted og Gudding har foretatt en litteraturgjennomgang for å se om det er dokumentasjon for en sammenheng mellom dataarbeid og muskel- og skjelettsykdommer i nakke, skulder og arm.

Nesten «frikjent»

Det har nærmest vært opplest og vedtatt at bruk av data, og da særlig datamus, er årsak til mange plager og sykdommer i skjelett og muskulatur. Under presentasjonen av forskningsarbeidet presiserte Morten Wærsted at undersøkelsen dreide seg om sykdommer i muskler og skjelett – ikke plager. Det er en viktig forskjell, en sykdom krever en diagnose og bygger på klare kriterier i motsetning til subjektive smerteplager. Selv om resultatene fra de forskjellige undersøkelsene varierte mye, ble det gjort relativt få diagnosefunn. Det var også vanskelig å skille ut hva som var årsak til sykdommene, for eksempel å avgrense faktorer som musebruk fra psykososiale faktorer, slik som stress i arbeidet.

Tiden avgjørende

Men det var visse faktorer som gikk igjen: Tiden foran datamaskinen og intensiteten i arbeidet var i stor grad avgjørende for diagnoser i underarm og håndledd. Var det i tillegg et arbeid som krevde en stor grad av presisjon i bruken av datamus, økte risikoen for sykdom. En dansk studie viste for eksempel at bruk av datamus i mer enn 30 timer pr uke ga flere diagnoser i underarm. Det samme gjaldt en undersøkelse etter en omlegging av flykontrollen i Sverige. Da en rekke av de ansatte gikk fra variert dataarbeid til arbeid med intensiv bruk av mus, økte andelen med sykdommer i arm og hånd. Men forskerne fant ikke tilsvarende sammenheng når det gjaldt skulder- og nakkediagnoser bortsett fra i en studie, der dataarbeid i mer enn fire timer om dagen slo ut. Forskerne poengterte at de trakk konklusjoner for hele grupper av ansatte, ikke enkeltindivider og at det kan være store variasjoner fra person til person.

Hva hjelper

Forskerne vurderte også ulike former for intervensjon mot sykdommer og plager. Bruk av alternativ datamus går igjen i flere av studiene. Inger Helene Gudding slo fast at mange av de alternative musene har liten effekt, bortsett fra bruk av mus som hindrer vridning av håndleddet. En norsk studie hvor personer med relativt store plager i skulder/arm deltok, viste at bruk av slik mus reduserte smertenivået og førte til færre diagnoser. Vertikal mus kan også virke lindrende på plager i noen tilfeller. Andre studier bekreftet at tiltak som hindret utrotasjon i håndleddet, reduserte risikoen for plager i hånd og arm. Det samme gjaldt andre ergonomiske tiltak slik som plassering av tastaturet lavere enn albuhøyde.

Variasjon viktig

Det er først og fremst lengden av det daglige dataarbeidet som fører til plager og sykdommer, særlig i hånd og arm. Nakke og skuldre er langt mindre utsatt. Lavt plassert tastatur, redusert rotasjon i nakken og mulighet for støtte av underarmene reduserer risikoen for nakke/skulderplager. I tillegg til arbeidsplassens utforming er organiseringen av arbeidet avgjørende for de fysiske belastningene. Variasjon i arbeidet er viktig, Gudding oppfordret databrukerne til å passe på å ta pauser, ikke sitte pal ved maskinen, men reise seg i blant. Fordi vi alle er forskjellige, er det viktig å sørge for valgfrihet, både når det gjelder utforming av arbeidsplassen og hjelpemidler. Det er liten vits i å kjøpe inn underarmsstøtte til alle ansatte som et forebyggende middel, når det bare hjelper et par stykker.

Personvern