Dårlig inneklima ved Trondheimsskole

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2007)

Gjenteipete vinduer, null ventilasjon og undervisning i kjellergangene. Forholdene på Ladejarlen videregående skole i Trondheim er mildt sagt dårlige. – Nå tåler vi ikke mer, sier verneombud Stig Andreassen. 

Kantina er full av sultne skoleungdommer. Det er spisetid og med byens beste utsikt utover Trondheimsfjorden og Munkholmen kan iallfall ikke de 600 elevene klage på akkurat den. Men god utsikt oppveier ikke for manglende ventilasjon, utette vinduer og små og kalde klasserom. Stig Andreassen har vært verneombud ved Ladejarlen videregående skole i 10 år. Gang på gang har han påpekt de elendige forholdene, uten at noe har blitt gjort. – Skolen ble bygd i 1964, og siden den gang har det ikke foregått noe særlig vedlikehold. Hvert år leverer vi en rapport om situasjonen ved skolen, og der står inneklima på topp hver gang. Uten at vi ser at det blir gjort noe.

Fått nok
Nå har verneombudet, elevrådet, lærere og ledelse sett seg lei på at ingenting skjer. De har vært i lokalavisa, skrevet leserinnlegg, til og med en bekymret bestemor har sagt sin mening om de dårlige forholdene hennes barnebarn lærer under. Marte Skarpnes går i tredje klasse allmennfaglig. I tillegg er hun sekretær i elevrådet. – Selve miljøet på skolen er godt, og vi lærer mye her. Jeg får alltid den hjelpen jeg trenger, men det er ikke bra når man etter noen timer i et klasserom blir slapp, får konsentrasjonsproblemer og vondt i hodet, sier hun. På slutten av dagen blir det gjerne mye bråk fordi folk er både ukonsentrerte og slappe. – Ja, det er et problem at elevene ikke klarer å holde konsentrasjonen utover dagen, sier Stian Jakobsen, som er elevrådsformann. Nå skriver elevrådet brev til ledelsen ved skolen og til fylkesmannen. – Vi får også besøk av lederen for elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag, og vi skal invitere alle fylkespolitikerne hit til skolen vår slik at de kan se selv. – I neste runde må vi kanskje få foreldrene på banen, sier Andreassen.  

Stengte klasserom
Målinger utført av Arbeidsmiljøavdelingen ved St Olavs Hospital viser at det er svært dårlig luftkvalitet i klasserommene. Det finnes ikke ventilasjonsanlegg og i de fleste rommene er det umulig å åpne mer enn ett vindu. I tillegg er flere skrudd igjen, eller så er vindushaspen tatt av. – Klassen min har ett fast rom. Der mangler det luftekanaler, så lufta er dårlig. Nå prøver vi ut en luftrenser for å se om vi kan merke noen forskjell, forteller Marte. – I april stengte vi tre av klasserommene. Her er det ingen ventilasjon, i tillegg ligger disse rommene i den gamle internatfløya og består av to til tre sammenslåtte hybler. Fremdeles med den samme vasken og de samme skapene på veggene som da elevene bodde her. – Disse skulle aldri vært benyttet som klasserom, sier Andreassen. Han klatrer opp på en stol og stikker en papirbit inn i et ventilasjonsrør. Den kommer ut full av støv. Titter man ut vinduet ser man at friskluftinntaket til deler av skolen ligger på høyde med, og et par meter fra skorsteinen, så når kokke-elevene lager pølser, lukter det over hele skolen og i alle rom.

Hybel til kontor  
I samme bygning ligger også lærernes kontorer. Disse har også vært hybler en gang i tiden. – Jeg har faktisk kontor på min gamle hybel, som jeg bodde på i ett år, sier Andreassen. Her er det fire kontorplasser, og det er umulig å sitte her inne uten å ha dørene åpne og helst vinduet. Slik er det for alle lærerne. Sykmeldingene er mange, og nå har de fått dispensasjon fra den faste jobbtida. – Vi trenger ikke være på skolen når vi ikke underviser, men det går jo ut over både elever og kolleger, sier Andreassen. – For oss elever betyr det en ustabil undervisningssituasjon, legger Marte til. I andre klasserom, som fremdeles er i bruk, er vinduene teipet igjen fordi store gliper sender iskald vind inn i rommene. Vannskader og generelt forfall sees i de fleste rom. – Tre gamle hybler utgjør i dag data­rommet, det holder vi åpent, sier Stian Jakobsen.

Uten vinduer og frisk luft
Det er klasserommene og avdeling for Automasjon som lider mest. Både kjøkken og verksteder er pusset opp og har skikkelig ventilasjonsanlegg. Administrasjonen holder til i et helt nytt bygg, så der er alt i orden. Lærerværelset er også helt nytt, det samme er biblioteket som kan avlaste litt. Vi tar derfor turen ned i kjelleren som alle tre mener har de verste arbeidsforholdene. Disse rommene ligger halvveis under bakken og vinduene er på bakkenivå. Klasserommene er varme og klamme, det er kun mulig å åpne to små vinduer, i taket er det montert plater for å dempe støyen fra vannrør. Selve laboratoriene og verkstedene ligger delvis i kjellergangen og i kjellerrom uten vinduer eller ventilasjon. Ut til gangen er det en liten, smal åpning, slik at de høyeste guttene må bøye seg når de skal inn og ut. Det er ei glipe på veggen som vender ut mot bakgården. Den er tettet med glassvatt, og gir riktignok litt frisk luft. – Men her kommer også eksosen fra bilene inn, sier lærer Eirik Swendgaard som stort sett holder hus her nede uka igjennom. Det finnes en gammel vifte i ett av rommene, men den fungerer ikke og når vinden står på blir det iskaldt i rommet.

Ansvaret
– Hvordan holder dere ut her? Stig Andreassen og Eirik Swendgaard ser på hverandre. – Vi har et kjempemiljø. Og vi som jobber her har hatt det utrolig fritt, sier Swendgaard. – I tilegg har vi utført mye på dugnad, både lærere og elever, for å få det bedre. – Men da vi fikk fast arbeidstid, opplevde vi at spesielt teorilærerne som holder til i disse klasserommene, var oftere sykmeldte enn de andre, samtidig som de ble bedre da de ikke oppholdt seg på skolen, sier Andreassen. – Hvem har ansvaret for å rydde opp i dette? – Det er jo politikerne som ikke har bevilget penger til vedlikehold opp gjennom årene som har ansvaret her, i tillegg har fylket, som eier av de videregående skolene, et stort ansvar. Men nå har forfallet kommet så langt at utbedringene vil koste enorme summer.

Personvern og cookies