Dagens godbiter

Det nærmer seg jul, og er det èn ting vi nordmenn vil ha til jul så er det julestjerne. Vi kjøper mellom fem og seks millioner av dem hvert år, melder forskning.no. Opprinnelig kommer blomsten fra Mexico og aztekerne. De dyrket julestjerner lenge før Kristus. Den røde blomsten ble brukt til både sminke, klesfarging og framstilling av febermedisin. En gammel meksikansk historie forteller om ei bondejente som var på vei til kirken på selveste julaften. Hun var så fattig at hun ikke hadde noen gave å forære Jesusbarnet.
I fortvilelsen plukket hun en bukett ugress fra veikanten. Men da hun skulle legge den usle gaven frem på alteret, sprang kvistene ut i vakre, røde julestjerner. Antallet blader på julestjernen kan variere, men syv er det vanligste. Ifølge religiøs symbolikk forener syvtallet himmelens hellige tall med jordens og skaperverkets tall, nemlig tallet tre med tallet fire. Apropos himmel så lyser det ei julestjerne på den også. «Du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor» sang Alf Prøysen.
Ifølge Eirik Newth, forfatter og cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk, finnes det en stjerne som står slik på himmelen at den er lett synlig fra omtrent «alle verdens land». Den er «den blankeste ta alle» på nattehimmelen, og den vil alltid sees lavt over horisonten fra de fleste plasser i Norge (og derfor ofte over hustak). For sikkerhets skyld dukker den opp på kveldshimmelen når det stunder mot jul. Den er hovedstjernen i stjernebildet Store hund, og navnet er Sirius. En himmel-severdighet det er vel verdt å få med seg.

Personvern og cookies