Dagens godbiter

(2005)

«For tida ser Pål T. Jørgensen så matlei ut at det største spenningsmomentet ligger i om han vil duppe av under sending». Ikke mine ord, men jeg synes skribenten Hans Petter Sjøli i Klassekampen traff spikeren på hodet i sin valgkommentar i slutten av august. Selv for garvede programledere må det bli gørr kjedelig å spørre Carl I. Hagen om han absolutt ikke vil støtte en ny Bondevikregjering. Eller høre den samme Bondevik fortelle at han bryr seg katten om hva herr Hagen mener. Eller se Erna Solberg for n’te gang forsikre at hun ikke er statsministerkandidat. Eller høre Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen garantere «enig og tro til Dovre faller», og deretter sope all uenighet om Nato, EU og liknende bagateller under teppet. Men programlederne kan takke seg selv! I flere år har de forsøkt å gjøre politikk til show. Målet må ha vært å unngå refleksjoner, og det viktigste med de såkalte talkshowene har visstnok vært å få en viss temperatur i TV-studio. De har ikke forstått at det er en grense for hvor mange ganger seerne orker å høre de samme politikerne komme med de samme utsagnene, og jeg kan trøste Pål T. med at han godt kan ta seg en høneblund under sending. Seerne har gjort det lenge, og det faste inventaret, med Carl Ivar i spissen, går uansett på autopilot. De vet hva slags spørsmål som kommer, og har programmert inn svarene. Konklusjonen er at programledere som Pål T. Jørgensen, Viggo Johansen og Oddvar Stenstrøm har overflødiggjort seg selv. Velgerne må gå til andre kilder for å bli informert, og heldigvis er de fleste så oppegående at de også får med seg innholdet i de politiske budskapene. Men det er på tross av TV-sendingene. Godt valg! Panor Arbeidsmiljø nr. 5- 2005

Personvern