Byrådsheder

Tekst: Grethe Ettung (2008)
Fantastisk, unik, omsorgsfull, gode lederegenskaper, til å stole på …. Superlativene drysser over byrådsleder Erling Lae (61).  

Som en ekte Tobias i tårnet holder byrådslederen hus i østre rådhustårn. Ordfører Fabian Stang bebor det vestre. – Vi har åpne dører, og kort vei over hallen, opplyser Lae, mens brødskivene med egg glir ned på høykant. Før intervjuet kunne starte, måtte han innom 7-Eleven. Verken frokost eller lunsj var det blitt tid til, da er det godt det finnes Ola-pakker. På forværelset opplyses det at aktivitetsnivået til tider er svært høyt, når det i tillegg dukker opp uforutsette ting og stresshormonene er i ferd med å løpe løpsk hos byrådssekretærene, da er det byrådslederen som roer alle ned med sin sindige atferd og et optimistisk: «Det går nok bra.»

Lovende pianist
Fram til Erling Lae var seks år, bodde familien i en liten toromsleilighet på Bislett. Da det sjette barnet meldte sin ankomst flyttet de til «et gammeldags hus på Smestad». – Jeg begynte i speideren da vi bodde på Bislett og fortsatte der, slik at jeg sto med ett ben midt i Oslo og ett på beste vestkant, og følte meg hjemme begge steder. Det gjør han fortsatt. Friluftsliv, med obligatoriske søndagsturer retning Krokskogen, sto høyt på agendaen i barndomshjemmet. I tillegg spilte musikk en viktig rolle. – Vi var fire gutter som trakterte pianoet, jeg startet da jeg var seks år gammel og holdt på til jeg begynte i det militære. Jeg overveide å satse videre, men fant ut at jeg manglet det lille ekstra, så da kuttet jeg tvert av. Nå spiller jeg kun på julaften, for da slipper jeg å synge. Å lytte til musikk derimot, det har han behov for å gjøre hver eneste dag. – Jeg har periode-raptuser, en periode går det i Schubert og Schumann, mens Mozart og Haydn kan fylle den neste. – Og får jeg ikke min tilmålte tid med musikk, da blir jeg veldig vanskelig!

Opera og fjordby
Da Erling var elleve år fikk han være med moren i operaen for første gang. Faren hadde kjøpt operaabonnement til dem begge. – Siden den gang har jeg sittet på samme plass, helt til teppet gikk ned for den siste forestillingen i Folketeaterbygningen i desember. Det var en litt vemodig stund. Men jeg gleder meg stort til den nye operaen åpner. Det blinker til bak brilleglassene når byrådslederen fastslår at det som skjer i Bjørvika er noe av det mest spennende han har vært med på. – Bjørvika skal bli et levende byområde hvor folk har lyst til å bo og jobbe, og ikke minst besøke. Både boliger og arbeidsplasser skal lokaliseres der, men vi skal ha en skånsom utbygging. Over 40 prosent av det totale arealet vil bestå av parker og plasser. – Vi er blitt kritiserte for at vi ikke har hatt en overordnet byplan, men det er jo det som har skapt de små sentrene våre, en sum av småbyer som gjør Oslo til en intim by. Lae vil på ingen måte være med på at bebyggelsen i Bjørvika vil komme til å danne en mur ut mot fjorden. – Vi skal ikke bygge høyhus à la Postgirobygget. Fremstillingene av fjordbyen har vært preget av nesten-katastrofe-diskusjoner. – Noe som er litt typisk for oss nordmenn.

En politisk hverdag
Det var ikke gitt at Erling Lae skulle bli en ihuga politiker. Riktignok meldte han seg tidlig inn i Unge Høyre, men der ble han ikke lenge. Det var først da han begynte å studere og opplevde studentopprøret og et Blindern som vibrerte politisk, at han fant det betimelig å engasjere seg i politikk igjen. – Men jeg hadde aldri noen tanker om å bli politiker. Jeg studerte filologi, og hadde valgt de morsomste fagene i mine øyne: norsk og historie. Innsatsen på Blindern resulterte i en cand. philol-grad med historie hovedfag. Arbeidserfaring har han fra stillinger som politisk rådgiver, informasjonssjef, journalist og redaktør. Vervet som byrådsleder har han innehatt siden november 2000. – Jeg lever i en politisk verden, og i et kreativt miljø hvor det skjer noe hele tiden. Det, og det å se resultater av det vi arbeider med, er noe jeg verdsetter. Politiske saker Lae har fått gjennomslag for er alt fra Fjordbyplanen om utbygging i Bjørvika, på Tjuvholmen, Filipstad og Sjursøya og oppussing av Oslos skoler, til fritt brukervalg i eldreomsorgen og opprusting av kollektivtrafikken. I tillegg har han bidratt sterkt til å sette homopolitiske saker på dagsordenen, blant annet Norges første Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile, som ble vedtatt i juni 2006.

Svikter ikke Oslo
– Ærlighet er viktig, spesielt i politikken og i tilknytning til det å være en offentlig person, konstaterer Lae. Selv har han vært åpen rundt sin homofile legning. – Det er viktig å vedkjenne seg hvem du er. Åpenhet lønner seg for å unngå sladder, men enhver har rett til et privatliv. I juni 2007 ble Lae tildelt den prestisjetunge Regnbueprisen i Berlin, for sin innsats mot diskriminering av lesbiske og homofile. Som byrådsleder er han opptatt av tillit og trygghet. – Vi må ha tillit til hverandre og skape en trygg atmosfære, skal vi få til noe. – Noe av det mest overdrevne i Norge er de politiske ulikhetene. Vi har alle de samme utfordringene, og skal vi oppnå noe må vi samarbeide, og alle må ha noe igjen for det. Som byrådsleder er han mer opptatt av det som samler, enn av det som skiller. Når ny ledelse skal velges i Høyre på landsmøtet i april, er Erling Lae foreslått som ny nestleder etter Per Kristian Foss. – Det er et ulønnet fristidsverv, fastslår han kontant, og er fast bestemt på at det ikke skal gå på bekostning av byrådsledervervet. – Jeg svikter ikke Oslo!

Oliver Twist og Fru Ibsen
Selv om Lae har stor arbeidskapasitet, innrømmer han at det til tider kan bli litt mye. Når han skal hente seg inn igjen etter en lang arbeidsdag, setter han seg gjerne på kjøkkenet foran peisen og ser inn i flammene. – Peisen på kjøkkenet var faktisk en av grunnene til at vi kjøpte akkurat den leiligheten, vedgår han. Som den musikkelskeren han er, setter han gjerne på en cd, og så har han jo operaabonnementet. – Det er hellig. Og han leser gjerne skjønnlitteratur, det fikk han streng beskjed om fra Astrid Nøkleby Heiberg, lege og Høyre-politiker: «Leser du bare dokumenter Erling, så blir du dum.» – Jeg har nylig lest «Kaptein Corellis mandolin», som handler om en operaelskende, mandolinspillende og livsglad kaptein. Den var veldig artig. Og «Suzannah – Fru Ibsen», den klarte jeg knapt å legge fra meg. Byrådslederen er ellers lydbøkene evig takknemlig. – Det kjedeligste jeg vet er å kjøre bil, men nå korter jeg tiden med å høre på lydbøker, nikker han tilfreds. – «Oliver Twist» var den siste.

Personvern