Bygger Norges største kulturhus siden Nidarosdomen

Tekst: Turid Børtnes (2005)

– I løpet av de to årene det har vært arbeidet med den nye operaen i Bjørvika i Oslo har det bare vært en eneste skade med fravær. Det var heller ingen tradisjonell arbeidsulykke, vedkommende skled på isen og var tilbake på jobb etter en dag. Målet er null skader.

Evert Morgan Stigh, HMS-koordinator for det nye operahuset, har gitt «guttene» som han kaller dem, to enkle slagord: Pass på kameraten din og kom selv hjem like hel og frisk som da du dro på jobben. Foreløpig ser det ut til at de aller fleste følger dette. I tillegg til ett usedvanlig lavt skadetall, kan anlegget også skilte med et sykefravær på bare litt over 2 prosent.

Med redningsvest
– Det lave sykefraværet skyldes den høye trivselen, mener Stigh, som peker på en undersøkelse entreprenøren Veidekke ASA har foretatt blant sine ca 200 ansatte på anlegget. Bedriftshelsetjenesten, som foretok undersøkelsen, hadde aldri tidligere målt større trivsel. Men anlegget krever full innsats og stor årvåkenhet. Det er et krevende arbeid å føre opp et så komplisert bygg med en grunnflate på godt over 15.000 m2, hvorav en god del av byggearbeidene foregår 16 meter under havets overflate, og opp til 37 meter over. Bygget er omgitt av sjø på tre sider og mange jobber i en utsatt posisjon. De som risikerer å falle i sjøen er utstyrt med en avansert redningsvest. – Det har skjedd tre ganger, da fikk vi se at redningsvesten blåste seg opp med en gang. Det eneste som ikke fungerte da karene var opp igjen og hadde fått på seg tørre klær, var mobiltelefonene.

– Tar kritikk alvorlig
Statsbygg er byggherre. Det vil si at selskapet har ansvaret som hovedbedrift og koordinerende instans. Veidekke ASA er entreprenør. – Det er ingen underentreprenører, Veidekke har vunnet alle anbudene, men etter hvert som arbeidet blir mer omfattende og komplisert, særlig det teatertekniske innvendig, vil andre selskap komme med i arbeidet, også utenlandske, opplyser prosjektdirektør Roar Bjordal fra Statsbygg. Det jobber nå ca 200 personer på bygget. Det blir antagelig dobbelt så mange om ett års tid. Da vil all sikkerhetsmerking skje på både norsk og engelsk, og alle utenlandske arbeidslag må peke ut en spesiell person som blir ansvarlig for informasjon om HMS. HMS-boken som alle ansatte får, vil også foreligge på engelsk. – Dere sier dere legger veldig stor vekt på sikkerhet, likevel har vi nylig kunnet lese om livsfarlige byggearbeider på den nye operaen? – Vi skal ikke unnskylde de manglene Arbeidstilsynet avdekket ved et tilsyn i januar. Det er noe vi tar veldig alvorlig. Men vi vil gjerne ha sagt at manglene ikke var større enn at alt var utbedret i løpet av en time. Vi kjenner oss ikke igjen slik saken var slått opp i Dagsavisen. Bjordal er mest lei seg på vegne av alle de som jobber på bygget. Han og hans kolleger har fått mange henvendelser fra anleggsfolkene og også mottatt et brev om saken fra tillitsvalgte. – De mener at dette er en av de beste arbeidsplassene i Oslo-området når vi ser på skader, sykefravær og HMSD-engasjement. Men jeg understreker at vi tar alle avvik alvorlig. På den måten kan vi unngå skader.

Umuliggjør svart arbeid
For å sikre kontroll med alle som jobber på bygget, skal alle ha et identitetskort med fotografi. Dessuten skal de gjennom et sikkerhetskurs i regi av Morgan Stigh, slik at de får en felles forståelse for helse, miljø og sikkerhet. Kurset, som holdes hver mandag, er en forutsetning for å få identitetskortet som gir avgang til anleggsområdet. Hele området er inngjerdet, med 24 timers vakt. – I tillegg sendes opplysninger om alle som jobber på anlegget til skattemyndighetene. Det forhindrer svart arbeid. Identitetskortene gir oss dessuten god kontroll i tilfelle noe alvorlige skulle skje. Vi har jevnlige katastrofeøvelser. Da går alle til en bestemt oppsamlingsplass der de skal dra kortet gjennom en kortleser. Slik vet vi hvem som er på plass. – Hver uke gåes det vernerunder, men i praksis gjør vi det nesten daglig, sier HMS-koordinatoren. Vi som har ansvaret for sikkerheten, tar en runde på forskjellige arbeidsplassene for å se at alt er i orden. Et av kravene våre er at alle skal være kledd slik at de er synlige, det gjelder også gjester. De får refleksvester utenpå klærne i tillegg til hjelm og vernesko.

Nesten 1.000 rom
– Dere jobber i en ulykkesutsatt bransje med mye tidspress, det er vel ikke noe unntak for Norges største prestisjebygg? – Det vil alltid være et visst tidspress ved slike prosjekter, men vi er klar over at stress og dårlig tid går ut over sikkerheten. Derfor krever vi som byggherre at arbeidet planlegges og koordineres best mulig. Fremdriftsplanen sjekkes kontinuerlig, sier Stigh. Høsten 2008 skal det være klart for åpningsforestilling i det nye operahuset. I løpet av ett til halvannet år vil mesteparten av de utvendige arbeidene være gjort, så er det alt det innvendige som står for tur. Bygget får nesten 1.000 rom og et bruttoareal på 38.500 m2. Prislappen på hele anlegget er vel 3,3 milliarder kroner.

Prestisjebygg
Det er knyttet mye prestisje til Oslos nye operahus. Dt var vel også noe av årsaken til at manglene som ble avdekket ved Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i vinter fikk så stort oppslag. – Vi må akseptere at allmennheten vil følge med på bygget. Dette er Norges største kulturbygg siden Nidarosdomen, og vi er stolte av huset vi bygger, sier informasjonsansvarlig for prosjektet, Mette Nordhus. Hver eneste uke kommer det mange grupper som ønsker å få et innblikk i hva som skjer i tillegg til mange medier. Det lar seg ikke gjøre å slippe alle gruppene ut på byggeplassen, Statsbygg har derfor laget et eget informasjonssenter som tar i mot besøkende, der de blant annet kan se en stor modell av den ferdige operaen.

Operabilletter i premie
Mette Nordhus forteller at annen hver måned pekes det ut en «HMS-vinner». Det er en som har gått foran med et godt eksempel når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Alle deltar i kåringen, både arbeidere og ledelse. Alt arbeid stopper i ti minutter. – Vinneren belønnes med to operabilletter i tillegg til diplom. Det er umåtelig populært, selv svenske anleggsarbeidere henter kona hjemme i Sverige for å se opera i Oslo, forteller Stigh og Nordhus. – Dessuten premierer vi folk som har plukket opp stoffmisbrukere av sjøen; det skjer faktisk, sier Stigh.   

Personvern og cookies