Bygg- og anleggsskader kan forebygges

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

Det er mulig å forebygge en god del av de mange skadene som hvert år skjer i bygg- og anleggsbransjen. Det er konklusjonen etter en dybdestudie av 50 alvorlige arbeidsulykker i bransjen behandlet ved Oslo Legevakt eller Ambulansetjenesten i Oslo i 2002/03..

Forfatteren av studien, lege Hans Magne Gravseth ved Oslo Legevakt har sammen med en bredt sammensatt referansegruppe, laget en rekke forslag til forebyggende tiltak.

Fallulykker dominerer
Ikke overraskende var halvparten av ulykkene fallulykker. Nest hyppigste ulykkeskategori var strømgjennomgang. – Veldig mye dreide seg om «jeg skulle bare», for eksempel hente en hammer eller ta en snarvei ned fra en lift, sa Hans Magne Gravseth da han presenterte undersøkelsen på et møte mellom aktører innen arbeidslivssikkerhet i Skadeforebyggende forum (SF) i vår. SF er et nasjonalt kunnskaps- samarbeids- og formidlingsforum for offentlige organer, frivillige organisasjoner og næringslivet for å fremme det skadeforebyggende arbeidet i Norge. En viktig risikofaktor ved svært mange av ulykkene var tidspress. En tredjedel av de skadde mente at dette spilte en stor rolle for ulykken, det var særlig i forbindelse med at ulike yrkesgrupper på en byggeplass skulle tilpasse arbeidet til hverandre at tidspress kunne forårsake ulykker.

Praktiske tiltak
Gravseth konkluderte med at det er svært viktig å identifisere årsakene til ulykkene, gjøre noe med tidspresset, forandre byggherreforskriften slik at profesjonelle byggherrer ikke kan slippe unna ansvaret for å gjennomføre forskriftens bestemmelser og se nærmere på rapporteringssystemene i forbindelse med arbeidsulykker. Siden fallulykker fortsatt er det største problemet i bransjen, må det arbeides videre for å finne sikre løsninger ved arbeid i høyden. Ulykker med strøm er hyppige i elektrikerbransjen. Derfor må forholdene legges til rette slik at det å arbeide med strømmen avslått også blir den enkleste måten å jobbe på. Undersøkelsen viser at forbedringer av utstyret, slik som lifter, elektriske sager, spikerpistoler, gardintrapper og tilsvarende kan virke ulykkesforebyggende. Tidspress kan forhindres ved et realistisk anslag for prosjektering og byggetid i startfasen av prosjektet og sørge for bedre koordinering mellom faggruppene. Videre bør det være forbud mot akkordlønn ved særlig farlig arbeid.

Underrapportering
Det viste seg at også rapporteringssystemene for arbeidsulykker kan ha innvirkning på ulykkesforekomsten fordi dagens melderutiner ikke på langt nær fanger opp alle ulykkene. Bare 13 prosent av skadene som ble behandlet ved legevakten ble registrert av Arbeidstilsynet. Dermed får ikke myndigheter og andre faginstanser det rette bildet av skadeforekomsten i norsk arbeidsliv. Fordi alvorlige arbeidsulykker medfører politietterforskning og mulig straffeansvar var flere av møtedeltakerne inne på om anonym varsling kan øke rapporteringsgraden. Forsker Lars Ole Goffeng, Statens arbeidsmiljøinstitutt har lenge arbeidet med strømulykker. Han mente at anonymisering kan virke gunstig i forhold til forebygging. Ellers pekte han på tungvinte melderutiner, skjemavelde, tidspress og yrkesstolthet som årsak til manglende rapportering. Forsker Sverre Røed-Larsen, Arbeidsforskningsinstituttet var redd for at vi kan få forskjellig rettsstandard for ulike yrkesgrupper avhengig av om en ulykke granskes av politiet eller en havarikommisjon. Andre lurte på om et belønningssystem kan ha vel så god virkning for å få frem viktig data rundt ulykker og at det må bli økonomisk lønnsomt å jobbe forebyggende.

Personvern og cookies