Brobyggeren

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Riksmeklingsmann Kari Gjesteby (63) innrømmer at hun brekker tunga litt når hun må kalle seg sjøl mann.

I syvende etasje i Grensen 3, under en himling av glass, befinner riksmeklingsmannens kontor seg. Den sommerstille bygningen lukker hovedstadstøyen ute, men at det innimellom kan gå hett for seg i meklingslokalene, kan Kari Gjesteby bevitne.
– Enkelte kan bli litt røde i toppen, ja, men stort sett går det greit. Temperament må vi tåle, men snakker partene i munnen på hverandre blir jeg tante Sofie!

Gubbevelde

Gjesteby vedgår at det ikke alltid er like enkelt å ønske partene velkommen.
– Det at de ikke har greid å komme fram til enighet er alvorlig. Jeg starter gjerne med å minne dem om denne meklingsordningen som har pågått siden 1916. De henger der, 13 gubber før meg, peker hun.
Sirlig, og på rad og rekke, bekler alvorsfylte menn i mørke dresser veggen bak riks­meklingsmannens skrivebord. Hele 94 år etter førstemann, skal første kvinne på plass i glass og ramme. Gjesteby bedyrer at hun lever godt med tittelen, men i regjeringens forslag til ny arbeidstvistlov vil embets­tittelen bli endret til riksmekler.

Streik – et nederlag

Lærere, ambulansesjåfører, renholdere og vektere har figurert i mediene denne våren, streikeviljen har vært stor under årets tariffoppgjør.
– Oppleves det som et nederlag for en mekler når streik blir resultatet av meklingen?
– Det tror jeg det gjør for oss alle. Vi engasjerer oss dypt i meklingen, og synes det er trist når den ikke fører fram. Men enkelte ganger befinner partene seg i en såpass låst situasjon, at det ikke er grunnlag for å legge fram noe som kan bli akseptert.
Som mekler oppfatter Gjesteby seg som en brobygger. Og med følgende definisjon av bro, hentet fra Wikipedia, er det neppe noen som vil motsi henne: En bro er en konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område. Kanskje det er derfor vi kan nyte kunst ute i foajeen med titler som «Utsikt fra en bro» og «Belyst undergang».

Ikke pokerfjes

Flere fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden som har møtt Gjesteby i en meklingssituasjon, beskriver henne som saklig, ordentlig, godt forberedt og inkluderende. De opplever henne som en god lytter, en som inngir tillit og som innehar den nødvendige autoriteten. Sist, men ikke minst, at hun er en løsningsorientert mekler med god framdrift.
Da Gjesteby skulle tiltre som riksmekler, var det en bekjent av henne som proklamerte:
– Men Kari, du har jo ikke noe pokerfjes!
Det tar hun med stoisk ro, for hennes oppgave er ikke å dømme eller fronte egne meninger, hun skal bygge broer.
Selv lister hun opp tålmodig, utholdende og systematisk når hun skal beskrive seg selv.
– Og strukturert. Dette med struktur har jeg visstnok en tendens til å påtvinge andre også, ler hun.
– Og så skal jeg selvfølgelig være nøytral! Til vanlig er jeg et mene-menneske, men det har jeg klart å legge vekk.

Nei til juks og unnaluring

«Vi har ikke greid å komme til enighet. Det var ingen kontakt mellom partene i helgen…»
– Forteller du alltid sannheten når du møter journalistene under en mekling?
– Jeg prøver å unngå å lyve, for øvrig har jeg ikke plikt til å fortelle alt jeg vet. På spørsmål om partene har vært i kontakt, kan jeg for eksempel si at de ikke har vært i samtale her, konkluderer Gjesteby med glimt i øyet.
Men juks og unnaluring har hun ikke noe til overs for.
– Jeg vil gjerne bli oppfattet som ordentlig, redelig og hyggelig.
Utholdenhet, innlevelse i andres måte å tenke på og det å kunne sette seg inn i deres situasjon, er egenskaper hun trekker fram som viktige for en mekler.

Uten mat og drikke …

Nettopp utholdenheten, ble tydeligvis en prøvelse for mange under vårens meklinger.
I et intervju i Dagsavisen påsto en av partene i vekterkonflikten at de hadde forhandlet 15 timer uten matpause. Da ble det ytret ønske om å få gå ut og kjøpe seg ei pølse.
Gjesteby ler en trillende latter.
– De synes jeg gir lite pauser, ja. Men jeg satte av noen minutter til pølsekjøp.
Selv sverger hun til usaltede peanøtter, frukt og mørk sjokolade.
– Jeg må holde et jevnt inntak for blodsukkerets skyld. Man skulle tro at timelange meklingsmøter er rene slankekuren, men det er de altså ikke. Jeg har som mål å gå ned tre meklerkilo i løpet av sommeren!

Sirkushesten var tilbake

Egentlig kunne Gjesteby ha nytt pensjonisttilværelsen i fulle drag, i og med at hun gikk av med pensjon fra Norges Bank i fjor sommer. Men så fikk hun en telefon fra Arbeidsdepartementet.
– Jeg ble spurt om å vurdere et eventuelt tilbud om å bli riksmeklingsmann. Min første tanke var at jeg ikke skulle ha noen ny jobb. «Men kan du ikke tenke på det?», ba de. «Hvor lang tid har jeg?», spurte jeg. «Til i morgen!», var svaret. Den kvelden kom den gamle sirkushesten i meg tilbake. Svaret ble ja.
Det virker ikke som hun angrer på avgjørelsen. Og det å inneha en topplederstilling, er hun vant til. Opp gjennom årene har hun hatt en rekke lederverv innen statlig forvaltning og statlige foretak, samt flere ulike verv i regjeringsapparatet.
– Jeg liker å ha ansvar, og jeg liker å være med på å bestemme.

Ensomt

I embedet som riksmeklingsmann er det ingen ulempe å ha drevet med politikk, ei heller det å være økonom.
– Det at jeg har erfaring fra mange fagfelt får jeg bruk for hele tiden, det samme gjelder styreerfaringen jeg har opparbeidet meg. Men jeg er heller ikke redd for å spørre.
I tida før årets hovedoppgjør, sto likelønn på agendaen.
– Jeg måtte lese meg opp. Det er like mange definisjoner av likelønn som det er deltakere i debattene.
Hun innrømmer at hun savner det å være en del av et faglig miljø.
– Jeg har et meklerkorps på 15 stykker med meg, men de jobber ikke fast her. De kommer inn for å gjøre en innsats i ulike meklinger. De aller flest har jobb andre steder. Denne våren har vi hatt 60 meklinger. Det betyr ikke at vi er ferdige, mekle gjør vi hele året. Men til vanlig er vi kun to fast ansatte her ved kontoret: Anne på forværelset, og meg.
– Fra å ha vært bortskjemt med å sitte i spennende fagmiljøer hvor du lærer noe nytt hele tiden, må jeg være selvforsynt med faglig stoff og nyheter. Sånn sett kan det bli ganske ensomt utenom høysesongen.

Mozart og Friskis og Svettis

Musikk, kommer det kontant, da vi spør hva det er som gir riksmekleren energi.
Mozart og Beethoven er favoritter. Gjesteby har også abonnement i Den Norske Opera og Ballett, er ivrig lytter til Oslo Filharmoniske Orkester og sitter i styret til Norges Musikkhøgskole.
– Og så trener jeg på Friskis og Svettis, det hjelper mot ryggproblemene jeg har. Dessuten går jeg til kontoret.
Hun trives også godt ute i skog og mark, og i fjellheimen. Når fysisk aktivitet ikke står på programmet, slapper hun gjerne av med ei bok.
– Jeg liker biografier og historiske bøker. Jeg har nettopp avsluttet biografien om Sigrid Undset, og gleder meg til å ta fatt på den om Halldis Moren Vesaas.

Ingen sfinx

For mange er det en solbrun Reidar Webster som dukker opp på netthinna, når de hører ordet riksmeklingsmann. Nærmest uten mimikk og med stort gravalvor, meddelte han gjerne at partene sto laaangt fra hverandre.
– Litt sfinx, ja, smiler Gjesteby.
Selv prøver hun å være serviceinnstilt overfor mediene.
– Jeg kan jo ikke løpe ut og inn av møtelokalene hele tida, men jeg gir gjerne beskjed om at jeg vil komme ut til dem et bestemt klokkeslett. Det hender det går ti minutter over avtalt tid, men det får jeg aksept for. Jeg prøver å svare så nøkternt og ærlig som mulig på alle spørsmålene.
Under meklingens hete får hår og sminke være som det vil, og det å sjekke ut hvordan hun framstår på TV, tar hun seg sjelden tid til.
– Det ligger nok ikke til meg å være sfinx overfor mediene. Jeg er mere: «- Ja, vi stamper, men vi holder på!»

Personvern