Borregaard i Sarpsborg: 7-skiftsordning for bedre helse

Tekst:  Vemund Jensen (2005)
På Borregaard er det fagforeningen som har jobbet for å innføre mindre helseskadelige skiftordninger. Ledelsen har støttet opp, men fremdels stritter en god del av de ansatte imot.
– Jeg likte den gamle 6-skiftsordningen bedre enn 7-skiftsordningen vi har i dag. Når vi først jobbet, jobbet vi mye. Og da vi hadde fri, hadde vi lengre fri. Vi kunne ha opp til 19 dager sammenhengende fri, sier Lars Olsen. Han er en av prosessoperatørene på storkontrollrommet, som var den første avdelingen på Borregaard som fikk den nye skifttabellen i 2003. – Jeg har hørt at folk sov dårlig og hadde fordøyelsesproblemer, men selv hadde jeg ikke noen særlige problemer, sier Olsen. Han stemte mot innføringen av 7-skiftsordningen i 2003, men tapte den avstemningen. Olsens holdninger går igjen blant motstanderne av det nye skiftregimet. De ønsker lengre sammenhengende fri- og arbeidsperioder.

Endringen
Tankene om endring av skifttabellene på Borregaard dukket opp allerede i 1999, da fagforeningen ble oppmerksom på arbeid rundt skiftarbeid og helse som Magnar Kleiven, tidligere bedriftslege på Hydro, hadde kommet med. Kleiven ble kontaktet i forbindelse med kurs i temaet,og i etterkant av disse bestemte Arbeidsmiljøutvalget i bedriften at man måtte finne skifttabeller som helsemessig var bedre. Det ble besluttet at de nye tabellene måtte oppfylle arbeidsmiljøloven og ferieloven. I tillegg satte man opp noen helsemessige forutsetninger: – Flere avløsere på hvert skift. – Springskift, eller vakter med kun 8 timers hviletid mellom, bør unngås. – Skiftene bør rotere med klokken, det vil si at man går fra tidlige til sene vakter i løpet av en skiftsyklus. – Færrest mulig nattevakter på rad. – Gode friperioder etter nattevakter. – Arbeidstid som i minst mulig grad kommer i konflikt med et vanlig sosialt liv.

Kortere langfri
Resultatet ble en 7-skiftsordning, der formiddagsvaktenes start ble flyttet fra klokken seks til klokken syv for å gi bedre nattesøvn og nattskiftene ble mer spredd for å gi lengre hvileperioder mellom hver nattevakt. Dette førte til at periodene med langfri ble forkortet, siden alle arbeiderne skulle jobbe like mye gjennom året. Antall nattskift ble ellers redusert fra 61 til 52 i året og det ble færre vakter på helligdagshelger. Ulempen, i hvert fall rent økonomisk, var at man måtte øke bemanningen med 12 prosent på storkontrollrommet, der skiftordningen ble innført først. – Vårt utgangspunkt var at dette var et tiltak for å forbedre de ansattes helse. Vi tenkte ikke økonomi inn i det, for det har nok blitt noe dyrere med den nye skiftordningen, sier driftsjefen på storkontrollrommet, Kenneth Arnesen. Men noe henter de tross alt inn økonomisk. Overtidsbruken er halvert siden det er flere å dele arbeidet på. – Vi har et langt perspektiv på dette og tror at de helsemessige effektene vil senke sykefraværet, slik at bedriften etter hvert vil gå i null eller kanskje til og med tjene penger på skiftordningen, sier Arnesen.

To kjerringer og en skiftordning
Både driftsjefen og hovedtillitsvalgt Åsmund Dybedahl håper at 7-skiftsordningen utvides til å omfatte flere av de omkring 1000 ansatte på Borregaard. I dag benyttes den nye ordningen i tre avdelinger med til sammen 63 ansatte. I den nye tabellen er også en uke satt av til vanlig forefallende arbeid i fabrikken for de ansatte på storkontrollrommet. Dette gir større rom for opplæring og kurs uten at man må ta i bruk de ansattes fritid eller overtid. – Anleggene blir mer komplekse og krever mer opplæring. Med en slik skiftplan kan man planlegge kompetansehevingen mye bedre, sier Dybedahl. Etter nyttår ble skifttabellen moderert noe for å tekkes motstanderne av ordningen. Hviletiden mellom noen av nattevaktene ble noe forkortet for å gi lengre langfri. Men det er delte meninger om dette også. – Jeg likte den forrige 7-skiftstabellen bedre. Da hadde vi mer fri innimellom vaktene. Den nye ordningen er for komprimert, sier 1. operatør Stian Myrvold, som spesielt trekker frem flere frihelger og flere til å dele på jobben, som positivt med 7-skiftstabellen. – Vi må få inn forståelsen for at selv om det er 60 prosent som vil ha tøffe skiftordninger, er det kanskje 10-20 prosent som ikke vil klare å fullføre løpet i arbeidslivet med slike ordninger, sier Dybedahl fra fagforeningen. Han mener det var lettere å overbevise ledelsen enn egne kolleger om behovet for omlegging. For det er absolutt ikke alle som har likt endringene. – Å skifte skifttabell, som en sa, er verre enn å skifte kjerring. Han hadde hatt to kjerringer og en skifttabell de siste 30 årene, humrer fagforeningslederen. Arbeidsmiljø nr. 4-2005

Personvern og cookies