Bonden har et «sertifiseringssystem»

Tekst: Turid Børtnes (2003)
Norske bønder har innført et styringssystem, Kvalitetssystem i landbruket (KSL) som hele det norske landbruket står bak. Dette systemet skal sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon og gi forbrukerne tillit til norsk mat i tillegg til å sikre norske bønder bedre økonomi og arbeidsmiljø.
KSL skal både hjelpe landbruket til å dokumentere hvordan produksjonen foregår og være et styringsredskap for bonden til forbedring av arbeidet på den enkelte gård. – Systemet omfatter alt som foregår på gården. I den forbindelse er det laget en spesiell kvalitetsprofil og et sett av krav som skal oppfylles, opplyser sekretariatsleder Henrik Solbu og førstekonsulent Nina Nyvoll Vikshåland i sekretariatet til Kvalitetssystem i landbruket.

Egenrevisjon
Kvalitetsprofilen skal sikre smittefrie matvarer uten skadelige fremmedstoffer, matvarene skal være etter forbrukernes ønske med hensyn til utseende og smak, være produsert med god dyrevelferd og på en miljøvennlig måte og produsert i et trygt arbeidsmiljø som sikrer god helse for yrkesutøverne. Det siste punktet om arbeidsmiljø kom med for bare to år siden. KSL-kravene er delt i fire grupper som omfatter generelle krav til KSL-systemet, krav til helse, miljø og sikkerhet, krav til planteproduksjon og miljø og til husdyrproduksjon. Vikshåland forteller at systemet er bygget opp på samme måte som andre kvalitetssystemer med revisjoner, egenrevisjon, sjekklister og handlingsplaner. – Nytt i år er krav om at bøndene skal foreta en egenrevisjon en gang i året, det vil si en gjennomgang av driften på egen gård, sier Solbu. – Da skal de blant annet sjekke forhold vi vet er kritiske i det daglige arbeidet i tillegg til det som er pålagt gjennom forskrifter og lovverk.

Få sanksjoner
Innstillingen til KSL-systemet varierer blant bøndene, en del ser det som en byråkratisk plikt, men mange, særlig de yngre synes at det er med på å sette søkelys på og forenkle vanskelige problemstillinger. HMS er heller ikke like opplagt for alle, mange er vant til bare å tenke produkt, ikke helse, miljø og sikkerhet. Økonomiske forhold spiller også stor rolle for mange bønder. KSL-systemet selv har ingen sanksjonsmuligheter for de bøndene som ikke følger kravene, men det har varemottakerne, som er viktige pådrivere for deltakelse i ordningen. For eksempel differensierer Tine, Kjøttsamvirket og mottakere av korn prisen på varene ut fra om bonden har et kvalitetssystem eller ikke. KSL er et verktøy for alle bønder i Norge og er ikke knyttet opp til en medlemsavgift. Av ca 60.000 bønder har over 35.000 vært gjennom kurs i innføring i KSL. Utgiftene i forbindelse med systemet betales over jordbruksavtalen.

Personvern og cookies