Biloppretternes rene drøm

Tekst:  Turid Børtnes (2007)
Biloppretterne hos Bilia i Økern Næringspark kan gjerne gå med hvite kjeledresser på jobben, og mange gjør det også. Verkstedet har alt en mekaniker kan drømme om; en ren, ryddig arbeidsplass der det er tenkt på alt fra ergonomi til støydemping og ren luft.
Det nye skade- og lakkverkstedet til Bilia sto ferdig i mars i fjor, etter en omfattende planleggingsprosess. Det minner ikke så mye om et verksted. Gulvene er stort sett fliskledde og veggene er dekket av aluminiumsplater som er lysreflekterende og lette å holde rene.
Ansatte tas med
– De ansatte har vært med i planleggingen hele veien i ei brukergruppe, det er en viktig årsak til at det er blitt så bra, sier instruktør Finn Jacobsen, systemansvarlig for HMS ved Bilia. Brukergruppa reiste blant annet rundt til verksteder i Europa for å se hvordan de gjorde det der. Skadesjef Roald Notvik, hovedverneombud og kunderelasjonsansvarlig Steinar Hynne og Finn Jacobsen er svært stolte av anlegget, en stolthet som tydelig deles av de øvrige ansatte. – Jeg tror ikke en finner et så bra verksted som dette noen steder, det er bare Renaultfabrikken i Frankrike som har noe lignende, mener Arve Grorud, verneombud i verkstedet. Han er godt fornøyd med arbeidsplassen og tror at slike omgivelser fører til at ansatte blir flinkere til å ta ansvar for miljøet rundt seg. Det gir en signaleffekt. Det store anlegget omfatter seks lakkeringsbokser med fire forberedelsesplasser, 24 arbeidsplasser for oppretting og to for større skader, vaskeanlegg, oppsamlingsanlegg for avfall, delelager, kundemottak og administrasjon med til sammen 50 ansatte.

Løftebord for bilene
Hver oppretter har sin faste arbeidsstasjon hvor de har ansvar for orden og renhold. Alle arbeidsplassene er utstyrt med løftebord. Det sparer mange knær og rygger, her kan de løfte bilen opp i passende arbeidshøyde avhengig av hva slags jobb som skal gjøres. Lys, strømuttak og uttak for trykkluft er samlet på en søyle på hver arbeidsplass. Dermed unngår mekanikerne å snuble i slanger og ledninger på gulvet. Når det er behov, kan de trekke ned beskyttelsesgardiner mellom arbeidsplassene. Arbeids­benker med utstyr og redskap er skrudd fast i veggen. Mellom hver jobb ryddes og vaskes arbeidsplassen. Det går unna med en kjørbar vaskemaskin som suger opp alt vannet etter bruk. Alt avfall sorteres og bæres ut i avfallssorteringen. Spraybokser låses inn i private skap på arbeidsplassene. – Vi ville både bygge miljøriktig og finne gode løsninger som er enkle å jobbe med, sier Roald Notvik. – For eksempel å få mest mulig utstyr opp fra gulvet for å lette renhold og gjøre det enkelt å holde orden. Hovedrengjøring utføres to ganger i året. – Vi har satt en standard, den skal vi holde, supplerer hovedverneombudet. Derfor bytter vi ut fliser med en gang en går i stykker.

Avfallssortering
Bak verkstedet er det laget et avfallssorteringsanlegg. Det ligger noen ressurser i avfall slik som spillolje, som Bilia får betalt for, men mesteparten må de betale for å bli kvitt. Oljeholdig vann behandles i en oljeutskiller. Avfallet legges i egne bokser, slik som batterier, elektroavfall, papp, plast, glassruter og metall, for å nevne noe. Spesialavfall låses inn og alt leveres til godkjente mottak. Finn Jacobsen forsikret at alt kommer med i miljøregnskapet. På delelageret kommer det inn nye deler tre-fire ganger om dagen. Kjemiprodukter blir lagt inn i elektroniske registre der produktene også blir risikovurdert med et enkelt fargesystem. Det er lagt vekt på støysvakt verktøy og maskiner med minst mulig vibrasjoner, effektivt avsug for støv og eksos og et svært godt dimensjonert luftanlegg.

Lett å rekruttere
– Vi går vernerunder sammen med verneombudene tre ganger i året. Sakene følges opp elektronisk, blant annet legges alle avviksrapporter inn i HMS-systemet, forteller Hynne og Jacobsen. Kommer det flere rapporter om samme sak, flyttes de opp et nivå, og det gjentas inntil forholdet er brakt i orden. Alle verneombud skal gå 40 timers kurs og det samme gjelder alle ledere med personalansvar. En positiv effekt av et godt arbeidsmiljø er at det ikke er vanskelig å rekruttere nye folk. Etter at de flyttet fra det gamle verkstedet på Økern til Risløkka er staben på dette Bilia-verkstedet nesten doblet. Men til tross for mangel på fagfolk i bransjen har det ikke vært nødvendig å søke etter ansatte her. Det gode miljøet vises også på et lavt sykefravær på 5 prosent og en svært liten turnover. Mange har vært i jobben i 20 år. Nesten halvparten av staben er med i en veteranklubb som omfatter dem som har 15 års sammenhengende jobb i Bilia. En annen positiv følge av godt tilrettelagte arbeidsplasser er økende effektivitet. Nå behandler verkstedet 3-400 skader pr måned og har i flere måneder kunnet notere seg for minimale feil, i følge for­sikringsselskapet Gjensidige. Bilia-konsernet er en større bilforhand­lerkjede med

Personvern og cookies