Behov for kjøreregler
Jeg ønsker at ALS begrenser seg til å levere tjenester som BHT er ute av stand til å levere. I mange tilfeller vil ALS bidrag da bli å være «kjentmann» i trygdejungelen. IA bedrifter uten BHT bør ikke tilbys gratis «BHT-lignende tjenester», men få beskjed om at de trenger en BHT for å få IA-bedriften til å fungere. Dersom ALS skal ut på virksomheter som har BHT og drive «BHT virksomhet» som arbeidsmiljøkartlegging, konfliktarbeid med videre, er det dømt til å bli konflikter. Det er flott med den store entusiasmen som råder innen ALS i disse dager. Men de må ikke glemme at de som hovedregel er på fremmed grunn i forhold til en BHT som ofte har mange års erfaring og kjennskap til virksomheten.
Behov for dialog mellom ALS og BHT Dersom ALS er villige til å vise «magemål» så er jeg overbevist om at BHT på sin side er villige til å markedsføre IA-avtalen. BHT i Norge har avtale med mer enn 20.000 virksomheter så potensialet for markedsføring burde være stort. Med andre ord: En typisk VINN-VINN mulighet. En måte å få til dialog på er at ALS inviterer alle BHT i sitt område til kontaktmøte for gjensidig informasjon. Her kan man snakke om kjøreregler. Noen fylker har avholdt slike møter. De som ikke har gjort det bør gjøre det snarest. Det er også viktig, ikke minst for tilliten, at BHT er med på informasjonsmøter mellom ALS og virksomhetene. Mye kan avklares på slike møter. Heldigvis er prosjektgruppen for IA i RTV godt orientert om det som skjer rundt omkring på godt og vondt. Og i disse dager (primo september 2002) starter et opplæringsprogram for ALS ansatte fra hele landet. Kanskje kan dette føre til bedre samhandling mellom ALS, BHT og – ikke minst virksomhetene. Hvis ikke er IA avtalen dømt til å mislykkes.
Tekst: Arve Lie (2002)
Flere og flere virksomheter tegner samarbeidsavtale med Trygdeetatens Arbeidslivssentre (ALS) om å bli bedrift for «Inkluderende arbeidsliv» – såkalt IA-bedrift. Ved begynnelsen av september 2002 er det ca 900 virksomheter som har tegnet avtale. Virksomhetene omfatter omtrent 250.000 ansatte, dvs. litt over 10% av arbeidsstokken i Norge. Rekrutteringen går m.a.o. litt tregt.
Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten får jevnlig tilbakemeldinger fra bedriftshelsetjenester (BHT) om hva som skjer der ute. Hvilke erfaringer har vi gjort til nå? Mange BHT er skeptiske til ALS fordi deres tjenestetilbud ligner mye på det en god BHT skal levere. Forskjellen er at ALS gjør det gratis mens BHT må ta seg betalt. Skepsisen blir ikke mindre når man erfarer at ALS gjentatte ganger i kontaktmøter med virksomhetene glemmer å nevne viktigheten av å få til et samarbeid med BHT og isteden reklamerer med sine tilbud om analyse av sykefravær, individuell oppfølging av ansatte med fravær eller attføringsbehov, arbeidsmiljøkartlegging, konflikthåndtering, systematisk HMS arbeid mv. Jeg ønsker at BHT skal bli en pådriver for å få flest mulig virksomheter til å bli IA bedrifter, men de nevnte erfaringene skjønner jeg at mange BHT er skeptiske. På et nylig gjennomført kontaktmøte med en del svært oppegående BHT ansatte erfarte jeg at kun en liten gruppe stimulerte virksomhetene til å bli IA bedrifter. Særlig representantene for fellesordningene var svært tilbakeholdne. Utsagn av typen: «Vi orienterer bedriftene hvis de spør, men vi ser med stor bekymring på at ALS kan rive grunnlaget under vår BHT» var fremtredende. Dette er sterkt beklagelig. Dersom trygdeetaten og ALS skal lykkes i å få BHT til å spille på lag trengs det noen kjøreregler. En BHT i Nord-Norge kontaktet meg forleden fordi de hadde mistet avtale med bedrifter pga IA avtalen. Dessuten – trengte bedriftene likevel BHT på attføringstjenester så var jo dette nå trygdefinansiert gjennom BHTs refusjonsordning og da kunne det vel bestilles separat uten kostnad (!). BHT miljøet er lite og ryktene går fort. Andre har opplevd at de ikke er blitt invitert til kontaktmøtet som ALS har med IA bedrifter, men i ettertid blitt fortalt om alle tjenestene ALS kan levere – gratis!
