BHT-konferanse i Oslo: – Sats på en fullverdig BHT

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

– Arbeidsmiljøforhold har en større betydning for folks helse enn vi tror. Samtidig er arbeidslivet en gunstig arena for helseforebygging. En bedriftshelsetjeneste som fungerer forebyggende med tiltak i arbeidsmiljøet vil ha stor betydning i dette arbeidet.

– Den beste løsningen er å følge Arve Lie-utvalgets konklusjoner og innføre sertifisering, implementere ILO-konvensjonen om BHT for alle og satse på full utbygging. Dette var hovedkonklusjonen til overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim da bedriftshelsetjenestens fremtid ble diskutert på en konferanse i Oslo i regi av Arbeidsmiljøsenteret før jul.

Ny arbeidslivslov
Bakgrunnen for konferansen var forslaget til ny arbeidslivslov som skal behandles av Stortinget i inneværende år. I lovutkastet foreslås det at det gamle navnet bedriftshelsetjeneste tas i bruk i stedet for verne- og helsepersonell. Mindretallet i lovutvalget vil ha obligatorisk BHT knyttet til alle virksomheter som faller inn under loven, mens flertallet mener at risikoforholdene i virksomhetene skal avgjøre dette. Mindretallet ønsker også å beholde kravet om et samarbeid mellom BHT og Arbeidstilsynet og at bedriftshelsetjenestene som benyttes skal ha obligatorisk godkjenning.

Milliard-beløp
Leira bygget blant annet sine konklusjoner på hva yrkesskader og -sykdommer koster samfunnet; beregninger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale arbeiderorganisasjonen (ILO) og norske tall. På verdensbasis dør to millioner mennesker hvert år på grunn av ulykker og sykdom knyttet til arbeid. Det er flere enn de som dør i kriger, av trafikkulykker eller aids til sammen. Tall fra norske forhold viser at bare belastningslidelser koster samfunnet mellom 20 og 40 milliarder kroner hvert år. Disse lidelsene står for nesten halvparten av langtidsfraværet, 20 prosent av korttidsfraværet og er representerer 30 prosent av kostnadene til uføretrygd. I hvert fall en tredjedel av belastningslidelsene er arbeidsbetinget, mente Leira. Han regnet med at prislappen på dårlig HMS-arbeid og et pulverisert ansvar fordelt på mer enn 60 lover, 10 forskjellige departement og 21 statlige etater, ligger på 65 milliarder kroner årlig her i landet.

Store muligheter
Tall over dødelighet etter inntekt, bosted og utdanning i Oslo viser at det fortsatt er store forskjeller i dagens samfunn. Menn i bydelen Sagene lever 12 år kortere enn menn i den vestlige bydelen Vinderen. Advokater blir ni år eldre enn drosjesjåfører. Leira pekte på at det er et enormt potensial for bedring ved forebyggende helsearbeid i arbeidslivet. Han var enig i kritikken fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) av at Arbeidslivslovutvalget, som har lagt frem forslag til ny arbeidsmiljølov, ikke har tatt med konsekvensene for folks helse i lovutkastet. Leira mente også at det ikke er tvil om at bedriftshelsetjenesten er den instans som er best egnet til å ta på seg denne oppgaven. Det er en voldsom underrapportering også av sykdommer som helt klart er arbeidsrelaterte. Bare en mindre prosentandel av fastlegene melder fra om yrkesbetingede sykdommer eller skader. Kommunelegene er i samme situasjon og de sju arbeidsmedisinske avdelingene her i landet får svært få henvisninger på området.

Faglig og politisk press
Et dilemma er at kvaliteten på BHT-tilbyderne varierer, ikke alle har de fagfolk de bør ha og tjenesten dekker ikke behovet slik situasjonen er i dag. Det er stor uro innen BHT-virksomhetene, kjedene er på vei inn og mange ansatte føler at det satses for lite, ikke minst fra ansvarlige myndigheter. Håkon Lasse Leira pekte til slutt på noen forutsetninger som må være tilstede for at bedriftshelsetjenesten skal kunne fungere slik den bør. Det må settes inn både faglig og politisk press for å følge opp forslagene om sertifisering av BHT, implementering av ILO-konvensjonen om BHT for alle og full utbygging. Dessuten må utdanningen i arbeidsmedisin for helsepersonell bli langt bedre. – Fast arbeid og trygge tilsettingsvilkår i et godt arbeidsmiljø er blant de viktigste faktorene for god helse, både for voksne mennesker og for dem de forsørger. Arbeidsmiljø nr.1 – 2005

Personvern og cookies