BHT-konferanse i Oslo: Markedsstyring lokker frem useriøse aktører

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Etter at Trygdeetatens arbeidslivssentre ble mer aktive i forbindelse med at stadig flere virksomheter har undertegnet avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), har bedriftshelsetjenesten (BHT) i en del tilfeller oppfattet arbeidslivssentrene som en konkurrent betalt av det offentlige.

Samtidig gir myndighetskravet om en BHT-tilknytning for utsatte virksomheter bedriftshelsetjenesten et klart fortrinn. Det har også fått mange useriøse aktører på banen. Da overlege og leder for Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arve Lie holdt foredrag på Arbeidsmiljøsenterets Oslo-konferanse om bedriftshelsetjenestenes fremtid, ga en rekke eksempler på hva som er å finne under betegnelsen bedriftshelsetjeneste.

BHT-rariteter
Raske søk på internett hadde gitt Arve Lie nok å velge mellom. – Mye kult, som han selv sa. For eksempel bedriftshelsetjeneste som kjedebrev, Chakra Antistress Senter som tilbyr aromaterapi og bedriftshelsetjeneste, BHT ved hjelp av kvantemedisinske apparater eller BHT med triggerpunktmassasje, helhetsterapeutisk BHT og De tre bilmekanikerne, hvorav en hadde et ukekurs i HMS og kjente en doktor. Mye å le av, men det gir en pekepinn om hva som venter hvis markedet får styre. Lie kunne vise til en undersøkelse foretatt under Landskonferansen for BHT-personell i 2004 der hele 71 prosent svarte at det bør være en offentlig godkjenningsordning for BHT og 83 prosent mener at BHT bør være obligatorisk for alle arbeidstakere. Arbeidslivslovutvalget gir ingen avklaring på disse spørsmålene utover at det antagelig kommer kvalitetskrav til BHT, men ingen godkjenningsordning og at bransjeforskriften, som fastsetter hvilke kategorier virksomheter som er pålagt å ha BHT, fortsetter inntil videre.

– Ingen konkurranse
I tillegg til useriøs og «alternativ» BHT er manglende kvalitet, liten interesse fra myndighetene, arbeidslivssentrene og konsulentbransjen, manglende evne til å tilpasse seg og liten kundeorientering en del av dagens trusselbilde for bedriftshelsetjenesten. Men at Trygdeetatens arbeidslivssentre skulle representere noen trussel eller konkurrent for bedriftshelsetjenesten kunne ikke Berit W. Aartun fra Prosjekt inkluderende arbeidsliv i Trygdetetaten gå med på. – Vi ønsker ikke konkurranse, men samarbeid, sa Aartun. – Vi har en stor felles oppgave og har egentlig en vinn-vinn situasjon. Hun gikk gjennom hva som er trygdeetatens ansvar når det gjelder IA-avtalen og særlig sykefraværet. I de tilfellene virksomheten har en bedriftshelsetjeneste med aktuell kompetanse tilbyr ikke arbeidslivssenteret sin. Dersom det ikke er tilfellet, tilbys en samlet bistand og hvis BHT ikke er inne i bildet i det hele tatt, synliggjør arbeidslivssenteret betydningen av å ha en BHT-ordning i tillegg til å øke bestillerkompetansen hos virksomheten.

– Skape samhandling
Aartun mente at diskusjonen om konkurranseforholdet mellom BHT og arbeidslivssentrene var et tilbakelagt stadium. Det viktigste er samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, diskusjon og tiltak må foregå i en direkte dialog. Etter tre år med Trygdeetatens arbeidslivssentre oppsummerte Aartun status. Det er for en stor del status quo. Noen virksomheter har meldt seg ut av sin BHT-ordning, andre inn. I en del tilfeller har virksomhetene forlatt en mindre seriøs ordning til fordel for en bedre. I de tilfellene det rapporteres om overtramp, må dette tas opp og drøftes. Egentlig representerer bruken av arbeidslivssentrene og BHT en vinn-vinn situasjon. De viktigste oppgavene nå går på sykefravær, attføring og rehabilitering og uføretrygd, mente Aartun. Arbeidsmiljø nr.1 – 2005

Personvern og cookies