Betinget fengsel i Kampen-saken

Tekst: Vemund Jensen (2005)

To ledere i byggefirmaer i Oslo er dømt til betinget fengselsstraff etter dødsulykken på Kampen skole i 2002. Dommen er i tråd med utviklingen de siste årene, hvor arbeidsulykker straffes strengere.

Fem arbeidsledere i byggefirmaer i Oslo sto tiltalt for uaktsomt drap etter dødsulykken på Kampen skole i oktober 2002. I tillegg var tre byggefirmaer og Oslo kommune tiltalt. To svenske bygningsarbeidere som arbeidet med oppussing av skolen ble drept da et tak i tredje etasje falt ned på grunn av manglende understøttelse i en rivingsprosess. Fredag 25. februar falt dommen i Oslo tingrett. En arbeidsformann ble dømt til 120 dagers betinget fengsel for uaktsomt drap etter straffelovens § 239 og brudd på arbeidsmiljølovens § 86. En byggeleder fikk 90 dagers betinget fengsel for uaktsomt drap etter samme paragraf i straffeloven. De andre arbeidslederne ble frifunnet. Byggfirmaene Knut Skutle AS og Norprodukter Miljø AS ble idømt henholdsvis bøter på 500 000 og 150 000 kroner for brudd på arbeidsmiljølovens § 85. Oslo kommune fikk en bot på 100 000 kroner.

Strengere straffer
Straffene er i tråd med utviklingen innenfor området. De norske domstolene gir stadig strengere straffer i saker som gjelder arbeidsulykker. Etter at både regjeringen og riksadvokaten tidlig på 90-tallet hadde gitt klare signaler om at straffene for alvorlige overtredelser på området burde skjerpes begynte Direktoratet for Arbeidstilsynet å samle mer systematisk på dommer i saker etter arbeidsulykker. – Det har helt klart blitt en heving av bøtenivået ved arbeidsulykker siden 90-tallet. Vi har også fått den første fengselsstraffen, noe som indikerer at slike ulykker tas mer alvorlig, sier Trygve Dahl, leder for juridisk seksjon i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Det virker også som bøtenivået er på vei videre oppover, noe Dahl hilser velkommen. Han tror dette vil ha en preventiv effekt. – Når arbeidsgivere ser at slike overtredelser kan medføre høye bøter og fengselsstraffer vil de nok tenke seg om to ganger. Men Dahl synes fremdeles det er mye å gå på. – Påtalemyndigheten kunne vært flinkere spesielt i forhold til nestenulykker.

Her er de strengeste straffene:
– Natt til 30. august 1997 veltet en kran på Frei på Nordmøre under løfting av en tank. Fører- og maskinhuset ble liggende under vann og kranføreren druknet. Daglig leder i firmaet ble i januar 2001 dømt til 60 dagers ubetinget fengsel av Høyesterett for overtredelse av arbeidsmiljøloven. – 23. februar 2001 druknet en person da utstyret han brukte kollapset mens han gjorde undervannsreparasjoner på et kranskip i Mekjarvik i Randaberg. Lagmannsretten dømte i september 2003 prosjektlederen til 90 dagers ubetinget fengsel for uaktsomt drap etter straffelovens § 239 og for brudd på arbeidsmiljøloven. – 6. desember 2000 ble en ansatt ved Umoe Schat Harding AS i Kvinnherad truffet av en såkalt davit, en innretning til å sjøsette livbåter og ble drept. Politiet i Hordaland ila firmaet et forelegg på en million kroner for flere overtredelser av arbeidsmiljøloven. – 8. august 2001 omkom en mann under arbeid på Tananger kirke da en flere tonn tung betongdrager falt over ham. Rogaland politidistrikt ga betongbedriften Spenncon en foretaksstraff på en million kroner. – 30. juli 2002 eksploderte en ammoniakktank på en gård i Tjølling i Telemark. En gårdsarbeider ble drept og flere andre skadet. Firmaet som solgte ammoniakken fikk i fjor høst et forelegg på en million kroner på grunn av brudd på arbeidsmiljølovens § 18. – 22. januar 2003 ble en gruvearbeider i kullgruven Svea Nord på Svalbard truffet av en fallende steinblokk. Han døde momentant. Sysselmannen på Svalbard ila i fjor Store Norske Spitsbergen Grubekompani et forelegg med bot på en million kroner for brudd på arbeidsmiljølovens § 14 og Forskrift om kullgruvene på Svalbard.

Personvern og cookies