Bedre tverrfaglig samarbeid

Tekst: Svein R. Lier (2003)

 

Hvordan bedre det tverrfaglige samarbeidet mellom ulike fagetater? Larvik kommune har tatt aktive grep for å gjøre nettopp det. – Reell tverrfaglighet i stedet for «flerfaglighet» betyr bedre klientarbeid og bedre arbeidsmiljø, sier helsesøster Ingunn Kalsaas.

Det var i januar 2002 Larvik kommune nedsatte en styringsgruppe med det mål å få i gang en prosess der det tverrfaglige samarbeidet skulle gjennomsyre hele helse- og sosialsektoren «fra bunnen av». Kalsaas, som er leder for helsesøstertjenesten i kommunen og en av initiativtakerne til prosjektet, forteller at et tilsynelatende tverrfaglig samarbeid ofte i virkeligheten er mer preget av «flerfaglighet». – Nettopp fordi de ulike etatene har forskjellige faglige ståsteder, står man hele tiden i fare for å miste klientens helhetsbehov av syne, fordi man har en tendens til å se klienten gjennom «sine» faglige briller. Ofte ligger også løsningene et helt annet sted enn der vanskene gjør seg til kjenne. Det vi ønsket å gjøre, var derfor å gå veldig grundig til verks i å myke opp de faglige «skottene». Når ulike faggrupper har en mer helhetlig klientforståelse, og dermed gjør en bedre jobb, påvirker det også den enkeltes arbeidssituasjon i en svært positiv retning. Vi ønsker jo alle å gjøre en så god jobb som mulig, sier hun.

Familiesentre
Prosjektet la opp til en omlegging innenfor eksisterende ressurser, og med full støtte hos politikerne, er modellen nå en del av kommunens virke. Krumtappen i opplegget er etableringen av et familiesenter i hver av kommunens fire soner. Det første komplette senteret står ferdig i april. Familiesentrene innebærer en samordning av de ulike hjelpetjenestene og står derfor som en «fellesnevner» for det nye tverrfaglige samarbeidet. I hvert senter er det en åpen barnehage – som foreldre i nærmiljøet kan bruke fritt etter behov, en helsestasjon og et tverrfaglig team. Teamet består av representanter fra kommunens barnehager, helse-søstertjenesten, barnevernet, sosialtjenesten, boligtjenesten for funksjonshemmede arbeidslivsenheten, PP-tjenesten og skolene. Ingunn Kalsaas understreker tanken bak sentrene. – En slik samlokalisering styrker klart faggruppenes felles identitet i forhold til klientarbeidet. På helsestasjonen kommer vi i kontakt med store deler av lokal-befolkningen. Barnehagen, der gjerne nyetablerte kommer for å bli bedre kjent med andre foreldre og barn i sitt nærmiljø, skaper også en fin uformell stemning i senteret. Familiesenteret er et lavterskeltilbud, der nærheten faggruppene imellom og til brukerne våre gjør at vi lettere kan se de «riktige» løsningene på et tidligst mulig tidspunkt. Ikke minst bygger vi på folks egne ressurser i å takle sine vansker. Dette blir også lettere å få til når så mange ulike faggrupper er samlet. Hvis for eksempel en skole melder en bekymring, blir det teamet i fellesskap som finner ut hvem som skal jobbe med saken, samtidig som saken forblir en felles forpliktelse og ansvar for hele teamet.

Relasjonsutvikling
For ytterligere å styrke en felles identitet mellom faggruppene, har kommunen etablert et nært samarbeid med det danske Kempler-instituttet. I motsetning til andre norske kommuner som også benytter seg av instituttets spesialkompetanse på relasjons-utvikling, gir Larvik kommune dette tilbudet til samtlige av medarbeiderne i de tverr-faglige teamene, og også en innføring til de øvrige ansatte, forteller Kalsaas. – Det betyr at alt som sies og gjøres under kursene og forelesningene, oppleves direkte av hver enkelt fagperson. Det er også veldig gunstig at hele kollegiet er sammen underveis i prosessen. Gjennom diskusjoner, gruppeoppgaver og rollespill får alle større forståelse for hverandres fag og kompetanse, samtidig som man utvikler en felles tilnærming til de ulike utfordringene vi står overfor. Målet er at samtlige enheter som arbeider med barn og unge i kommunen vår skal få være med i denne prosessen. – Hvordan har responsen blant de ansatte vært? – Til å begynne med opplevde vi noe motstand. Ikke minst i en presset arbeids-situasjon vegrer man seg ofte overfor forandringer. Men etter hvert som vi har fått tingene mer «på plass», har også entusiasmen kommet hos disse. Både de faste møtene og den mer uformelle kontakten på sentrene bidrar for øvrig til en kontinuerlig prosess som sveiser faggruppene sammen om felles mål. Det betyr at vi får tatt i bruk ressursene våre på en mye bedre måte enn om vi skulle ha sittet «hver for oss» spredd omkring i kommunen, sier Ingunn Kalsaas.

Personvern og cookies