Bedre og verre arbeidsliv

(2005)
Vi jobber mindre, tjener mer og tar høyere utdanning enn før. Likevel er ikke arbeidslivet bare en dans på roser sammenliknet med hvordan det var tidligere.
Av Journalist Henning Poulsen 24:Er det en myte at arbeidslivet er blitt tøffere? Spørsmålet ble stilt på Arbeidsmiljødagene i Trondheim på onsdag, uten at noen kunne gi et kontant svar. Seniorkonsulent Nina Berg ved Arbeidsmiljøsenteret forsøkte seg: – Svaret er ja! Og nei! Hvis vi sammenlikner forholdene i dag, like før den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft, med forholdene på 70-tallet, da dagens lov ble innført, så er det mye som er blitt bedre for deg og meg som ansatte, sa Berg foran en fullsatt storsal på Hotel Britannia. Hun mener vi går mot en tredeling av samfunnet; de kompetente og omstillingsdyktige – A-laget, de mindre omstillingsdyktige som er redd for å miste jobben, og de utstøtte.

455 timer mer fri
Reallønnen vår har i gjennomsnitt økt med hele 69 prosent fra 1970 til i dag. På årsbasis jobbet en vanlig arbeidstaker i snitt 455 timer mer i 1962 enn hva han eller hun gjør i dag. Berg påpeker videre at til tross for mørke spådommer om en større andel midlertidige stillinger, har fortsatt 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn fast stilling. Dessuten har kvinnene kommet inn i arbeidslivet. Dobbelt så mange kvinner er yrkesaktive i dag som på 70-tallet. Samtidig har vi fått stifte bekjentskap med tidsklemma, internasjonalisering og stadig omstrukturering, og informasjonssamfunnet har skapt en digital underklasse som henger etter. – Vi har fått anledning til å ta mer utdannelse, noe som selvsagt er positivt for flertallet. Så sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken bare opptil ti års skolegang, mens i dag har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I dag er det vanlig med høyskoleutdanning, samtidig som teknologien gjør at arbeidslivet trenger en mer kunnskapstung arbeidsstokk. De én av tre over 50 som aldri har tatt i en datamaskin, er blant dem som i økende grad sliter med å holde følge med resten av oss, sier Berg.

Flere står utenfor
Arbeidsledigheten har økt fra omkring to prosent på 70-tallet til 4,5 prosent i dag. – Det virker som det er en aksept for dette i samfunnet. 700.000 mennesker går på uføretrygd eller mottar sosial stønad i dag, samtidig som gapet mellom en normal arbeidsinntekt og trygd bare øker. På to år har vi fått 25 prosent flere fattige i Norge, forteller Berg. I dag er arbeidslivet det som i veldig stor grad gir folk identitet og mening. Det øker ifølge Nina Berg stigmatiseringen av dem som ikke står i arbeid. – Det er på tide å stille spørsmål om arbeidslinjen fortsett skal være den enerådende politikk. Kanskje vi bør tenke nytt, for eksempel i form av samfunnslønn, spør hun.

Personvern og cookies