455 timer mer fri
Reallønnen vår har i gjennomsnitt økt med hele 69 prosent fra 1970 til i dag. På årsbasis jobbet en vanlig arbeidstaker i snitt 455 timer mer i 1962 enn hva han eller hun gjør i dag. Berg påpeker videre at til tross for mørke spådommer om en større andel midlertidige stillinger, har fortsatt 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn fast stilling. Dessuten har kvinnene kommet inn i arbeidslivet. Dobbelt så mange kvinner er yrkesaktive i dag som på 70-tallet. Samtidig har vi fått stifte bekjentskap med tidsklemma, internasjonalisering og stadig omstrukturering, og informasjonssamfunnet har skapt en digital underklasse som henger etter. – Vi har fått anledning til å ta mer utdannelse, noe som selvsagt er positivt for flertallet. Så sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken bare opptil ti års skolegang, mens i dag har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I dag er det vanlig med høyskoleutdanning, samtidig som teknologien gjør at arbeidslivet trenger en mer kunnskapstung arbeidsstokk. De én av tre over 50 som aldri har tatt i en datamaskin, er blant dem som i økende grad sliter med å holde følge med resten av oss, sier Berg.
Flere står utenfor
Arbeidsledigheten har økt fra omkring to prosent på 70-tallet til 4,5 prosent i dag. – Det virker som det er en aksept for dette i samfunnet. 700.000 mennesker går på uføretrygd eller mottar sosial stønad i dag, samtidig som gapet mellom en normal arbeidsinntekt og trygd bare øker. På to år har vi fått 25 prosent flere fattige i Norge, forteller Berg. I dag er arbeidslivet det som i veldig stor grad gir folk identitet og mening. Det øker ifølge Nina Berg stigmatiseringen av dem som ikke står i arbeid. – Det er på tide å stille spørsmål om arbeidslinjen fortsett skal være den enerådende politikk. Kanskje vi bør tenke nytt, for eksempel i form av samfunnslønn, spør hun.