Bedre arbeidsmiljø med søppelfoto

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Et anlegg som fotograferer søpla og sorterer den etter fargen på posene, har gjort arbeidsdagen lettere og tryggere for dem som jobber ved Bjorstaddalen avfallsanlegg utenfor Skien. 

Anlegget tar i mot all søppel fra husstandene i kommunene Skien, Bamble og Siljan, det vil si ca. 12.000 billass i året i tillegg til tre-fire tusen private biler med avfall. – Her mottar vi alt, bortsett fra smittefarlig og radioaktivt avfall, opplyser Liv Istad, driftssjef for renovasjon i Skien kommune.

Produserer strøm
Det er husholdningssøpla som vanligvis skaper problemer på et avfallsmottak på grunn av forurensningsfare og luktplager, i tillegg til at den tar svært stor plass. Ved Bjorstaddalen sendes det meste til gjenvinning i en eller annen form, bare restavfallet deponeres. Men fra juli 2009 er det ikke lenger tillatt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, da vil dette avfallet bli utnyttet, sannsynligvis som energi gjennom forbrenning. Ved avfallsanlegget, som ligger for seg selv i skogen et godt stykke utenfor Skien, lukter det ikke søppel som det vanligvis gjør på slike steder, det lukter skog. Det er først og fremst gassene fra avfall som råtner, som skaper den karakteristiske søppellukta. – Vi gjenvinner de forskjellige gassene som utvikles i deponiet, blant annet metan. Gassen produserer strøm, faktisk nok til flere hundre eneboliger, sier Istad fornøyd, som synes det er morsomt at råtnende avfall kan gi så mye igjen. Strømproduksjonen krever ganske store investeringer, så den delen er satt bort til andre, mens kommunen får prosenter av inntektene strømmen gir.

Arbeidsmiljø i fokus
Husholdningsavfallet blir sortert i tre forskjellige enheter i husholdningene; plast, matavfall og restavfall i hver sin pose med forskjellige farger. De puttes i samme søppeldunk og havner i hver sine containere etter å ha gått gjennom det automatiske sorteringsanlegget i Bjorstaddalen. Papir, glass og metall leveres på returpunkter og blir samlet inn for seg. – Plasten sendes til gjenvinning i Sverige og maten havner i Odda, der den blir jord, mens restavfallet deponeres her inntil videre, forteller Istad. Det optiske sorteringsanlegget er fortsatt under innkjøring, det ble installert rundt nyttår etter flere utredninger og studieturer i Norden for å finne ut hva som passet best i Bjorstaddalen. Anlegget er interkommunalt, foruten Skien er Bamble og Siljan kommuner medeiere. – Vårt hovedfokus er å få et så godt arbeidsmiljø som mulig for dem som jobber her. Vi tror dette blir bra, nå er det færre tunge tak, mye mindre luktplager og svært lite direkte kontakt med avfallet. De som henter avfallet, renovatørene har også fått det bedre, blant annet mindre støvplager.

Lite machomiljø
Det er 12 ansatte ved anlegget, foruten Liv Istad jobber tre i administrasjonen og åtte fagarbeidere ute på anlegget, de er alle menn. – Dere har en tradisjonell kjønnsfordeling når det gjelder jobben bortsett fra deg, er ikke dette et arbeid for kvinner? – Jo, jeg tror det hadde gått veldig greit med kvinnelige fagarbeidere, det er nok tilfeldigheter som spiller inn. Det typiske machomiljøet vi hadde i yrket før, er borte. Dessuten er yrket blitt fysisk lettere med færre tunge løft og mer maskinell drift. Ovenfor sorteringsanlegget durer det i store, tunge maskiner. En komprimatorbil og en hjullaster sørger for at restavfallet fordeles og dekkes over på et stort deponi. Maskinene er blant annet utstyrt med ryggekameraer og klimaanlegg med støvfiltre, noe som er helt nødvendig i en slik jobb. – Disse karene stortrives med arbeidet sitt, jo større maskiner, jo bedre, ser det ut til. Men det forutsetter at vi har skikkelig utstyr til jobben. Men selv om disse bilene er godt utstyrt, har Istad flere maskiner hun gjerne skulle ha byttet ut, deler av maskinparken er gammel og uhensiktsmessig. – Det er store investeringer, så det vil ta noen år.

– Forbrukersamfunnet
Bjorstaddalen tar også i mot elektronikk, hvitevarer, klær, hageavfall, papp, treverk, metaller, eternitt, maling og annet farlig avfall, ja alt husholdningene vil kvitte seg med. Avfallet sorteres i forskjellige containere og sendes videre for gjenbruk eller sikker deponering. – Her har vi full oversikt over forbrukersamfunnet, sukker Istad. – Det er ikke vanskelig å se at folk har penger mellom hendene, nesten nye TV-apparater byttes i flatskjerm og de gamle kjøres på fyllinga. Sykler byttes svært ofte i nyere modeller. Avfallsmengden burde minke på grunn av alle returordningene, men det er det motsatte som skjer, den øker med 10.000 tonn i året. Tidligere sto det en Fretex-container ute på anlegget for innsamling av klær, men den har de måttet låse inn, opplyser Istad. Personer som populært går under navnet «nattskiftet», kom om nettene og dro ut klær og plukket med seg det fineste og etterlot seg et voldsomt rot. For å redusere mengden avfall er det satt opp et byttetelt på området der folk kan levere gjenstander som er brukbare og ta med seg ting de selv kan bruke. Dette er en gratis tjeneste for innbyggerne.

Personvern og cookies