Bedre arbeidsmiljø for hjemmehjelpere

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Arbeidstilsynet planlegger en større kampanje rettet mot alle som jobber i hjemmebaserte tjenester. – Dette er en svært utsatt gruppe arbeidstakere som ofte kommer i klemme mellom brukere, pårørende og de overordnede, sier senioringeniør Edle Utaaker i Arbeidstilsynet i Bergen som skal lede prosjektet. Hovedtemaene i kampanjen blir ergonomi, tidspress, selvbestemmelse, vold og trusler og kommunikasjon.
Prosjektet starter i oktober 2002 og skal gå over to år. Foreløpig er det ikke klarlagt i detalj hvordan tilsynene skal legges opp, men det blir ikke aktuelt å gå inn i hjemmene til brukerne for å se på arbeidsforholdene for hjemmetjenesten der, opplyser Utaaker. Arbeidstilsynet (AT) vil heller forsøke å treffe de ansatte på deres møteplasser og se hva arbeidsgiverne gjør for å forebygge helseskader innen denne delen av omsorgsarbeidet. – Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig også for denne arbeidstakergruppen. Vi kan stille krav om at arbeidsmiljøet skal tilrettelegges og gi pålegg i forhold til regelverket selv på slike arbeidsplasser.

100.000 arbeidstakere
De hjemmebaserte tjenestene omfatter en stor og mangeartet arbeidsgruppe, slik som hjemmehjelpere, hjemmesykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, assistenter, fysioterapeuter og tilsvarende. I utgangspunktet trodde Arbeidstilsynet at gruppen omfattet rundt 40.000 ansatte, men fordi deltidsarbeid er svært utbredt, er antagelig antallet arbeidstakere nærmere 100.000 personer. Dette er forhold AT regner med å få klarlagt før kampanjen starter. – Det foreligger heller ingen god statistikk over fordelingen i de forskjellige arbeidsgruppene. Vi tror at hjemmehjelperne muligens er den største arbeidsgruppen, men vet det ikke.

Utsatt arbeid
Arbeid i andres hjem er svært utsatt, arbeidstakerne har høy forekomst av belastningslidelser på grunn av fysisk tungt arbeid, tunge løft og dårlig tilrettelegging på arbeidsplassen. Mange opplever vold og trusler og de kommer ofte i klemme mellom brukeres og pårørendes forventninger og hvor mye tid de kan bruke på den enkelte på grunn av tidspress. Egne forventninger til hvordan jobben skal utføres kan også kollidere med overordnedes eller andre faggruppers krav. Det er heller ingen enkel oppgave å jobbe alene i en en-til-en situasjon, slik en enslig hjemmehjelper eller hjemmesykepleier opplever daglig i jobben. – Mellomlederne er i en spesielt vanskelig situasjon, de opplever press både fra brukerne, sine overordnede og arbeidstakerne de har ansvaret for. De må klare å skaffe folk ved sykdomsforfall eller annet fravær, takle misfornøyde brukere med store forventninger og fordele små ressurser så godt de kan. Dette avspeiles i et tøft arbeidsmiljø med stor turnover. Verneombudenes rolle er en annen utfordring. Det er vanskelig å få verneombudsordningen til å fungere som den skal når de ansatte jobber geografisk spredt over et stort område og arbeidsstedet er andres hjem.

Stadig tyngre
Arbeidsområdene for arbeidstakergruppen varierer fra vanlige private hjem til omsorgsboliger av forskjellig slag. Brukerne kan være pensjonister, funksjonshemmede, HVPU-klienter eller andre som har behov for hjelp. Arbeidsområdet er stadig økende og arbeidsoppgavene blir tyngre og tyngre, sier Edle Utaaker. Det skyldes blant annet en politisk målsetting om at flest mulig skal bo så lenge de kan i sitt eget hjem. Men denne i og for seg positive målsettingen resulterer i eldre og sykere klienter med større behov for pleie og omsorg. Kampanjen skal være avsluttet i 2004 med en oppfølging to år senere for å måle effekten av hva som blir gjort i kampanjeperioden, og få en dokumentasjon på utviklingen over en viss tid. Arbeidstilsynet kommer til å samarbeide med flere instanser om gjennomføringen, blant annet fylkeslegen og fylkesmannens sosial- og familieavdeling samt Kommunenes Sentralforbund og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene.

Personvern og cookies