Balansevokter

Tekst: Grethe Ettung (2006)

 

Menn trives i farsrollen, men er lidenskapelig opptatt av jobben. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås (43) vil ha større balanse mellom jobb og hjem.  

En gedigen smijernsport og buede murhvelvinger stenger pulserende byliv ute. I lokalene i Grensen 5-7 er det knappenålsstille, men bare i noen sekunder. I god driv runder likestillings- og diskrimineringsombud Gangås hjørnet. – Hei, og velkommen hit, smiler hun.

Mannsroller og robåt
– Menn har høye idealer når det gjelder farsrollen, men studier vi har foretatt viser at de identifiserer seg så sterkt med jobben at familien nedprioriteres, slår ombudet fast. – Skal kvinner kunne delta på lik linje i arbeidslivet med menn, må menn ta ansvar og delta på lik linje i hjemmet. Når kvinner stiller opp hjemme på bekostning av karrière, kan vi neppe si at de står overfor et reelt valg. – Arbeidsgiverne må bli mer fleksible og flinkere til å tilrettelegge for balansen mellom hjem og jobb. Hjemme for ombudet er Jeløya i Moss. Der er det hus og robåt som teller. Et av prosjektene på hjemmearenaen er å få båten på vannet. – Gleder meg til å fiske noe annet enn gjedde og abbor, jeg er jo kun vant til ferskvann. Barndomshjemmet lå i Asker med kort vei til Kjekstadmarka og Ulvenvannet, som ble flittig besøkt. Det samme ble hestene ved Dikemark sykehus, hvor faren jobbet som ergoterapeut og moren som sykepleier. Barna i nabolaget fikk lov til å ha ridetimer sammen med pasientene. En krone kostet en tur på hesteryggen. – Jeg tror det var sunt for oss ungene. Vi lærte tidlig at folk er forskjellige.

Gammelmodig og satt
På ungdomsskolen skrev Beate særoppgave om Sigrid og Amalie, henholdsvis Undset og Skram. Om det var opptakten til interessen for likestillingsspørsmål vites ikke, men hun visste tidlig å få viljen sin. – Jeg var fotballfrelst, og dro med alle naboguttene inn i hagen vår for å spille. Som 12- åring ønsket jeg å starte på pikefotball, men måtte vente til jeg fylte 13. Da maste jeg meg til en plass på lilleputtlaget til gutta i stedet og var overlykkelig da jeg ble sluppet inn i varmen. Hoppjentene derimot ble forvist ut i kulden av IOK-medlem Gerhard Heiberg. Å delta i OL i Vancouver i 2010 kunne de se langt etter. For Heiberg er det bare hankjønn som teller. – Det er tydelig at vi fremdeles har en del utfordringer overfor visse satte miljøer. Dette virker litt gammelmodig, for å si det forsiktig. Heiberg tvilte jo på om hoppjentene var inntektsbringende nok, men se bare hvor mye av den mannsdominerte idretten som sponses. Den er det ingen som stiller spørsmål ved. – For å si det på en annen måte: det har aldri skadet å tenke nytt. Er man villig, finner man løsninger.

Krav og trivsel
Da Beate lurte på hva hun skulle bli når hun ble stor, foreslo faren tannlege, fordi de tjente så godt. Den unge damen syntes det hørtes veldig kjedelig ut og drømte om et lite småbruk med hest, hund og katt i stedet. Imidlertid endte hun opp med juridisk embetseksamen og en karriere innen politiet. I 2001 ble hun utnevnt til politimester og ledet seksjonen mot organisert krim i Politidirektoratet. Fra april 2005 fungerte hun som assisterende politidirektør. Et karriereskifte fant sted 9. september 2005, da hun i statsråd ble utnevnt til det første likestillings- og diskrimineringsombudet. – Jeg hadde ikke akkurat planlagt å sitte her, smiler Gangås, men jeg trives i rollen som ombud og synes det er spennende å få være med på å bygge opp en ny organisasjon. – Jeg er nok en ledertype og jeg liker å ta ansvar. Å feie problemene under teppet er ikke min stil. Å være villig til å gjøre endringer, ta upopulære avgjørelser og tåle motbør, kan være både slitsomt, ensomt og tøft. – Det aller viktigste for meg er å være ærlig og redelig, og jeg er veldig opptatt av at medarbeiderne mine trives. De skal bli sett og de skal bli stilt krav til. – Det tror jeg de fleste av oss liker.

Stunts og pilarer
Å kvotere kvinner inn i styrer føyer seg inn i rekken av likestillingspolitiske stunts, hevder professor Hege Skjeie ved Institutt for statsvitenskap. Hun etterlyser en helhetlig tankegang rundt likestilling. – Vi trenger stunts noen ganger, men ikke stunts alene. Det blir for tilfeldig og for lite målrettet, uavhengig av hvilket diskrimineringsgrunnlag vi snakker om, understreker Gangås. – For meg er det to grunnpilarer som er viktige i likestillingsarbeidet. Det er muligheten til økonomisk frihet og selvstendighet for kvinner, at de har samme vilkår som menn når det gjelder arbeid og lønn, og et liv med fravær av vold og trusler. Derfor ønsker jeg kvinner inn på alle arenaer, særlig der det fattes beslutninger som er viktige for begge kjønn. – Vi har lett for å tenke kvotering dersom en yngre kvinne får en jobb framfor en eldre mann. Kanskje det kan ha sammenheng med at kvinner lett unnskylder seg når de vinner fram i en konkurransesituasjon. – Det må vi slutte med.

Tvangsekteskap
Som et flerkulturelt samfunn får Norge stadig nye utfordringer. Regjeringens forslag om å sette 21 år som grense for familiegjenforening for å få slutt på tvangsektekteskap, har ombudet liten tro på. – En slik grense kan være i strid med vernet av privatliv og familieliv som er nedfelt i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. – Det er ingen tvil om at myndighetene må intensivere innsatsen for å forhindre at tvangsekteskap skjer. En effektiv håndheving av forbudet og tilstrekkelige beskyttelsestiltak er viktige elementer, men begge deler krever økte ressurser mer enn nye paragrafer. Du har sagt at du har inntrykk av at det skal mye til før folk med minoritetsbakgrunn klager over at de er blitt utsatt for rasisme eller diskriminering fordi de er redde for ikke å bli trodd? – Det tok en stund før kvinnene sa at de ble diskriminert også, påpeker Gangås. – Det er heller ikke gitt at homofile kommer ut av skapet eller at fargede oppsøker utesteder som kun slipper inn hvite, fordi vi nå har fått et likestillings- og diskrimineringsombud. – Å veilede om hvilke rettigheter og muligheter de har er viktig. Opera og Essex Å bo i Moss og pendle til Oslo synes Gangås fungerer bra. – Når jeg synker ned på togsetet etter en hektisk arbeidsdag, får jeg skikkelig landet. Det blir som et sceneskifte. Jeg kan lese, høre på musikk eller sove. Jeg får en distanse til jobben og til Oslo. Dessuten er ikke folk så oppkava i Moss, tempoet er et helt annet. – Men stillevognene er jeg litt redd, dem holder jeg meg unna, der rynker de bryna bare du skifter beinstilling. I Dagsavisens spalte «Navn i nyhetene» innrømmer Gangås at blir hun stående fast i en heis, foretrekker hun Leonard Cohen som medpassasjer. – Jeg liker godt musikken hans, men skal jeg virkelig nyte, setter jeg på «Carmen». Hun blir nesten fjern i blikket bare ved tanken. – Jeg ble introdusert for Georges Bizets Carmen da jeg bodde i Frankrike. Det var en fantastisk opplevelse. Om Bizet kan gå under benevnelsen idol, sier hun ingen ting om. For Gangås vokser nemlig ikke idoler på trær. – Vet du, akkurat det har jeg tenkt på noen ganger, men jeg har faktisk alltid hatt et avbalansert forhold til idoldyrkelse. – Jeg hadde heste- og hundeplakater på rommet mitt pluss Wings og David Essex. – David, fordi han hadde så pene øyne.

Beate Gangås
– Beate Gangås (43) har juridisk embetseksamen. – Fra og med 1992 har hun vært ansatt i Politiet og hun ble utnevnt til politimester i 2001 og ledet seksjon mot organisert krim i Politidirekto­ratet. Hun har fungert som assi­­sterende politidirektør siden april 2005. – Hun har tidligere hatt ulike stillinger i Oslo politidistrikt, blant annet som leder av Økonomiseksjonen og Påtaleseksjonen. – Fredag 9. september 2005, ble Beate Gangås i statsråd utnevnt til det første likestillings- og diskriminerings­om­budet for en åremålsperiode på fire år.

Personvern